At du har meg elsket, det vet jeg så nøye
At du har meg elsket, det vet jeg så nøye.
Dette er en sang skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1880. Vi finner den i Sangboken (1962) som nummer 233. Sangen er på fire strofer og står plassert under temaet "Tro og tillit".
Vi siterer strofe en:
At du har meg elsket, det vet jeg så nøye,
Det ser jeg jo ut av ditt bristende øye,
Det leser jeg klart i de blodige hender,
Det står i din side hvor spydstikket brenner.
Sangen står sitert på dansk, men vi har normalisert den forsiktig til norsk, men prøvd på beholde rimene der det er mulig. Den synges til melodien "I prektige himler" eller til "Jeg så ham som barn". Det er mange innspillinger på norsk både av denne sangen og av den andre kjente sangen etter Johannes Levinsen, nemlig "Jeg går til himlen, der er mitt hjem." Det ser ut til at forfatteren tidlig ble løst fra jordlivets bånd. Han ble bare vel 30 år gammel. Alle sangene hans er skrevet i tidsrommet 1880-1884, men de vitner om en modenhet som vi vanligvis ikke finner hos et så ungt menneske.
Vi siterer strofe to:
At du har meg elsket, det må jeg jo vite,
Hvi skulle jeg ellers så ynkelig lide,
Hvis ikke du ville det åpent bekjenne
At du er min tilflukt tross alt mitt elende?
Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Han hadde egentlig tenkt å bli dikter og hadde Bjørnstjerne Bjørnson som sitt ideal. Men da Bjørnson beveget seg bort fra kristendommen, valgte Johannes Levinsen å følge en annen kurs. Han reiste til Paris for å studere teologi og kirkehistorie. Men det var først mange år senere at han som prest traff en unge pike i København. Hun fortalte ham åpent og enfoldig om sin egen omvendelse og Johannes Levinsen fikk se frelsen full og fri. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i Sangboken, en oversatt og en i original. På dansk har de også sangen "Mig blegned alle roser". Johannes Levinsen døde 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.
Vi siterer strofe tre:
Akk, om jeg deg elsker, jeg vet ei så nøye,
Dog står du min skatt, meg bestandig for øye,
Dog rekker jeg mot deg de bedende hender,
Og hjertet i brystet meg underlig brenner.
Her finner vi troens sentrum og egenart. Troen retter seg mot Jesus. Jeg tar min tilflukt i ham. Da er jeg trygg. Også Peter fikk en gang spørsmålet om han elsket Jesus. Han hadde tidligere nektet på at han kjente Jesus. Men Peter møtte Jesu varme blikk i yppersteprestens gård og Peter løp ut og gråt bittert. Han ble seinere en troens kjempe, ikke i seg selv, men i ham, Jesus. Vi kan nok føle svakhet i oss selv og til og med uttrykke: "Akk, om jeg deg elsker, jeg vet ei så nøye." Men det er en som har elsket meg først og gått i døden for meg: "At du har meg elsket, det vet jeg så nøye / Det ser jeg jo ut av ditt bristende øye / Det leser jeg klart i de blodige hender / Det står i din side hvor spydstikket brenner."
Vi siterer strofe fire:
Akk, om jeg deg elsker, hvor kan jeg det vite?
Dog vil i ditt samfunn så gjerne jeg lide,
Om deg vil jeg vitne og åpent bekjenne
At du er min tilflukt i alt mitt elende.
Leif Haugen. Bergen, 10. jaunuar 2009
Kilder:
Salmelid (1997), s. 250
Aanestad (1965), bd 2, sp. 243-244
