Gud Herren er min hyrde god
Gud Herren er min hyrde god.
Hyrdemotivet er ikke noe særlig benyttet i norsk salmediktning. Det er i grunnen litt merkelig. Ser vi bort fra Elias Blix, må vi lete lenge etter en salme med hyrden på norsk grunn. Men på dansk finner vi mange salmer både hos Ingemann, Brorson, Grundtvig og Arrebo. Det siste navnet faller i en særklasse. Den første virkelige dikter på norsk grunn var ikke en nordmann, men en danske. Han heter Anders Christensen Arrebo. Vi siterer første strofen fra salmen Gud Herren er min hyrde god etter den danske salmeboken:
Gud Herren er min hyrde god,
min vægter og min nærer,
thi falder alting mig til fod,
alt godt han mig beskærer:
Min sjæl skal ikke lide nød,
og jeg ej mangle dagligt brød.
Vel mig for sådan Herre!
Den norske Sangboken fra 1962 og 1983 har valgt å se helt bort fra Arrebo. Han er likevel en betydelig dikter. A C Arrebo regnes som den danske dikterkunstens far og han fikk vidtrekkende betydning for den dansk-norske felleslitteraturen. Litteraturen om Arrebo er meget omfattende.
Den bibelske bakgrunnen for salmen Gud Herren er min hyrde god er naturlig nok Salme 23. Overskriften til salmen i Bibelen er kort og godt Herren er min hyrde. Salme 23 er en Davids-salme og den går under betegnelsen tillitssalme. Denne salmetypen finnes ikke i Israels heden-ske omverden. Den forutsetter en åpenbaringsreligion. Andre kategorier, som hymnen og klage-salmen, finnes andre steder i orienten, men ikke tillitssalmen.
Dikteren bruker hyrdemotivet fra salme 23 og overfører det på menneskelivet. Likesom hyrden vokter sin hjord, vil Herren gi den troende alt han trenger. Her er ingen klage eller bønn, her er bare en sterk tro og tillit til Gud Herren selv: Min sjæl skal ikke lide nød / og jeg ej mangle dagligt brød / Vel mig for sådan Herre.
Anders Christensen Arrebo ble født 2. januar 1587 i Ærøskøbing på den lille danske øyen Æro og døde 12. mars 1637 i Vordingborg i Danmark. Han er kjent som dansk prest og dikter. Men han ble berømt for sitt arbeid med å overføre antikkens metrikk til det danske språket. Som teolog gjorde han lynkarriere og ble allerede som 21-åring ordinert som prest ved slottsmenigheten i København. Bare 31 år gammel ble han av kong Christian IV i 1618 utnevnt til biskop i Trondheim. Det var en kontroversiell utnevnelse ikke minst på grunn av hans unge alder og manglende erfaring som prest.
Arrebo dro med sin familie til Trondheim i 1618. Hans bispedømme var meget stort og omfattet i tillegg til Trøndelagsfylkene også Nordland, Troms og Finmark. I tillegg var han biskop for de gamle norske landsdelene i Jemteland og Herjedalen i Sverige. Arrebo hadde ikke før installert seg på sitt nye bosted før han la ut på en lang visitasreise i sitt vidstrakte rike. Naturinntrykkene fra denne reisen var så sterke at de dukket opp i hans diktning selv mange år senere.
La oss se litt på Salme 23 i Bibelen. Vi siterer de seks versene fra 1978 utgaven av Bibelen:
"En Davids-salme. Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider." (Salme 23, 1 - 6)
Første strofen av salmen Gud Herren er min hyrde god bygger på vers en i bibelteksten: Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. For egen regning har Arrebo lagt til: Min sjæl skal ikke lide nød / og jeg ej mangle dagligt brød. Det er en dikterisk frihet som vi må godta. I originalteksten het det: Mig skal ey fattis Sjælens Fød' / Ey heller mangle daglig Brød. Dette falt Landstad litt tungt for brystet så han rettet verselinjene til: Mig skal ei fattes Sjælens Mad / Og hvad der gjør mit Hjerte glad.
I Norsk Salmebok (NoS) finner vi i dag i alle fall 2 hyrde-salmer. Det er Vår Herre er ein hyrding god ( NoS 310 ) og Min hyrding er vår Herre Gud ( NoS 319 ). I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi Arrebo-salmen Min hyrde, det er Herren god ( LR 518 ) i tillegg til Kingo-salmene O sjelehyrde, Gud og mann ( LR 368 ) og Så tro og god min hyrde Jesus er ( LR 369 ). De 2 siste hyrde-salmene er Blix-salmen Vår Herre er ein hyrding god ( LR 374 ) og Skaar-salmen Herre Jesus, gode hyrde ( LR 371 ). Men det er noe usikkert om den siste skal regnes som en hyrde-salme da motivet bare benyttes i den første strofen.
La oss se på en strofe til fra salmen Gud Herren er min hyrde god. Vi siterer strofe to fra Landstads reviderte salmebok:
Som hyrden driver sine får
På deilig gressgang grønne
Og med dem hen til bekken går
Og til de vanne skjønne,
Så gjør min hyrde, Jesus Krist;
Han føder sjel og legem visst,
Hver får sin mat og drikke.
Her har LR omskrevet salmen noe. Det er ført inn norsk natur med Og med dem hen til bekken går. Her har den danske teksten Og fører dem til rindend Aaer. Likeså er de 2 siste verselinjene forandret til Han føder sjel og legem visst / Hver får sin mat og drikke. Her har Arrebo Han føder Sjæl og Legem vist / Hvert faar sin Mad og Drikke. Men redigeringene er likevel små hvis vi sammeligner med den nyeste danske salmeboken.
Ut fra vår tenkning i dag synes det kanskje å være litt underlig at Arrebo har diktet videre på den bibelske salmeteksten. I Bibelen finner vi: Herren er min hyrde / jeg mangler ingen ting / Han lar meg ligge i grønne enger / han fører meg til vann der jeg finner hvile, og i den nyeste danske teksten står det: Som hyrden driver sine får / i engene de grønne / og fører dem til klare åer / og til vandstrømme skønne. Men Arrebos salme har vist utrolig slitestyrke i over 380 år. Den ble skrevet i 1623 og det er lang levealder for en salme. Vel er den rettet rent språklig. Og salmen ble bearbeidet i 1885, men enda er det gått over 120 år. Det betyr at salmen rører ved dype følelser og appellerer til troens folk fremdeles.
Arrebo's liv i Norge ble av kort varighet. Han ble utsatt for misunnelse og bakvaskelse. Det ble så galt at tingretten i Bergen fradømte ham kappe og krage i 1622. Noe var nok grov uforstand av en mann i hans stand. Men mange av ryktene om lettsindig livsførsel holdt ikke mål. Likevel, enden på visen ble at Arrebo måtte dra tilbake til Danmark som en slagen og knust mann. Han slo seg ned i Malmø hvor hans hustru hadde sin slekt og prøvde å livnære seg av sin diktning. Mye av arbeidet gikk ut på å erstatte eller oversette de gamle latinske salmene til dansk. Men også Salmenes bok i Bibelen var populære blant oversettere og bearbeidere. Arrebo førte hele den hebraiske salmesamlingen over til dansk og boken utkom høsten 1623. Boken fikk også stor utbredelse i Norge. Salme-kjenneren Rudelbach uttalte følgende: "Dybere er Ingen paa vort Tungemaal trængt ind i David's Aand." Da skal vi også huske på at disse ordene er uttalt så sent som i 1854. Det er altså gått over 300 år og enda får Arrebo en slik rosende omtale.
Flere av Arrebro's bearbeidelser av David's salmer gikk inn i det syttende hundreårs salmebøker. Tre av dem havnet til slutt i Kingo's salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi to, LR 356: Om salighet og glede (Salme 118) og LR 518: Min hyrde, det er Herren god (Salme 23). Men det var ikke bare tekstene som slo an rent innholdsmessig. Arrebo benyttet også den nye versekunsten. Tidligere hadde ordenes naturlige betoning ikke spilt noen rolle i den metriske litteraturen. Dikteren talte stavelsene, men veide dem ikke. Arrebo innførte bl. a. den høytidlige poesis mest lærde versemål: Hexameteret og aleksandrinen. I sitt hovedverk Hexaemeron, om skapelsen, benyttet Arrebo dobbeltrimede hexametre med rim både i midten og i slutten av hver verselinje:
O, du ædele Nat, o Nattens Skabere kiere
Nyttelig est du sat, skøn mon din Virkelse være.
Rimeordene her er Nat - sat (midtrim) og kiere - være (enderim). I salmen Gud Herren er min hyrde god har Arrebo benyttet vanlig enderim: Får - går, grønne - skjønne og Krist - visst. Arrebo og hans familie hadde levd fra hånd til munn. De levde nærmest på sultegrensen. Men arbeidet bar etter hvert frukter. Kristian IX deltok i religionskrigene og var i Tyskland. Men derfra sendte han ut et åpent brev til Danmark hvor han benådet Arrebo og ga ham et nytt presteembete i Vordingborg. Sognepresten der ble forflyttet til Malmø. Arrebo var prest i Vordingborg fra 1621 til sin død i 1637.
Arrebo fikk sanne ordene i sin egen salme med glede og takknemlighet. Herren metter ham ikke bare med føde. Hans gledes beger flyter også over. Arrebo fullførte sitt verk over kong Davids salmer i 1623. Salmene ble revidert i 1627, mens han var prest i Vordingborg. Vi siterer strofe fem fra en rettet utgave av Landstads reviderte salmebok:
Du er min vert, jeg er din gjest,
Din duk du for meg breder,
Du metter meg med føde best
Og intet ondt tilstreber;
Din salve er meg sjelebot,
Fra hode flyter den til fot,
Mitt beger og går over.
Leif Haugen. Bergen, 5. september 2007
Kilder:
Bibelen (1978 utg)
Landstads reviderte salmebok (1953)
Illustreret norsk literaturhistorie (1898)
Wikipedia Anders Arrebo:
http://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Arrebo
Anders Chr. Arrebo Gud Herren er min hyrde god:
http://www.dendanskesalmebogonline.dk/salme/663
Ragnar Andersen Tekstgjennomgåelse for 2. søndag etter påske:
http://home.labarnaleve.org/randersen/1996Andresoendagetterpaaske.html
