Skriv deg Jesus på mitt hjerte
Skriv deg Jesus på mitt hjerte.
Salmen er skrevet av den danske biskopen Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 597 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 312. Begge salmebøkene har den sitert med kun en strofe. I LR står salmen som en påskesalme, mens NoS har den som en avslutningssalme. Det er nok helst slik vi kjenner den i dag.
Vi siterer strofen (NoS):
Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus i fra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være.
Thomas Kingo tilhører barokkens tidsalder på samme måte som vår egen Petter Dass. Men på mange måter foregriper han både ortodoksien og pietismen. Kingo følger ortodoksiens omvendelsesskjema, men han er pietist i sin inderlighet og sin Kristus-sentrerte tro.
Vi siterer salmen etter LR:
Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte,
Du min konge og min Gud,
At ei lyst ei heller smerte
Dig formår å slette ut!
Denne innskrift på mig sett:
Jesus utav Nasaret,
Den korsfestede, min ære
Og min salighet skal være.
Norsk Salmeleksikon, samt Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen opprinnelig er på 29 strofer. Skriv deg Jesus på mitt hjerte er strofe nummer 15. Vi siterer strofen ut fra originalteksten slik vi finner den i Arkiv for Dansk Litteratur:
Skriv dig JEsu paa mit hierte,
O min Konge og min Gud!
At ey Vellyst eller smerte
Dig fomaar at slette ud;
Denne Opskrifft paa mig sæt:
JEsus udaff Nazareth
Dend Korsfæste, er min Ære,
Og min Salighed skal være.
Den norske teksten ligger her så nær opp til den danske som overhodet mulig. Men siden salmen bare har en strofe i den norske sangbøkene fra 1962 og 1983, er den plassert under temaet Avslutning. Landstads reviderte salmebok tar også bare med en strofe, men salmen står her under Jesu lidelse. Salmen Skriv deg Jesus på mitt hjerte er med andre ord en pasjonssalme og det er som "påskens dikter" at Thomas Kingo er mest kjent. Salmene Se nu hvor Jesus treder, Som den gylne sol frembryter og Opp sjel, bryt søvnen av er alle eksempler på lidelsessalmer, plassert under temaet Påske i Sangboken (1962).
I den gamle danske salmeboken var alle strofene i salmen Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte tatt med. Men i den nye utgaven fra 2003 er salmen beskåret til en strofe og salmen har fått samme tittel som i Norge: Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte. Den er salme nummer 208 og står oppført under temaet Troen på Guds Søn - Påske. Men hvordan lød egentlig salmens første strofe? Vi siterer fra Arkiv for Dansk Litteratur igjen:
BRyder frem I hule Sukke
Af mit dybe hiertes Grund,
Ingen kand min sorrig slukke,
Ingen holde for min Mund!
Thi min Sorg som Hiertet bær,
Og min Indvold i mig skiær,
Skal aff mine Øyne flyde,
Og ud fra min Tunge bryde.
Det skulle ikke være nødvendig å oversette noe av teksten. Den taler for seg selv. Men vi gjør selvfølgelig Kingo mye utrett ved å la dette stå uten noen videre kommentar. Salmen er et hele og den kan ikke forståes med løsrevne sitater. Og leser vi igjennom alle strofene i salmen, ser vi at det er Jesu lidelseshistorie som står i fokus i denne salmen også.
Danskene hadde salmen nesten uavkortet i salmeboken av 1954, men i den nyeste danske salmeboken har den fått en beskjeden plass. I Norge var salmen glemt i mange år, før presten, forfatteren og salmebokutgiveren Wilhelm Wexels gjenoppdaget denne perlen av Thomas Kingo og hentet det frem fra glemselens land i igjen. Det er han som står bak den mektige salmen Å tenk når en gang samles skal:
Å, tenk når engang samles skal
De frelstes menighet
Av alle folkeslekters tall
I himmelens herlighet !
Jan Endre Aamundtveit har skrevet en lengre betraktning over salmen Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte. Den ble publisert i bladet Lov og Evangelium nr 3, 2006, og er virkelig verdt et studium. Vi siterer et par avsnitt om Kingo og denne salmen:
"Kingos langfredagssalme er den siste i rekken av i alt 17 pasjonssalmer fra Kingos hånd. Gjennom disse pasjonssalmene fører Kingo oss, skritt for skritt, gjennom hele påskens budskap og hendelser fram til Jesu siste lidelse på korset. Vi følger begivenhetene fra Jesus og disiplene synger lovsangen etter nattverden, Jesu gang over Kedron, Jesu kamp i Getsemane, Peters fall og omvendelse, Judas? forræderi osv. Og hele veien ser vi hvordan Kingo, i den første delen av salmen maler Skriftens ord for oss gjennom dens fortelling av begivenhetene, og i den siste delen av salmen anvender dette ordet på seg selv. Dette gjør han, ikke i den forstand at han spør hva dette ordet kan bety for ham, men spørsmålet blir: Hva er min stilling i dette? Hva sier dette ordet til meg? Og Kingos anvendelse av ordet, blir på samme tid den troendes anvendelse av ordet, eller menighetens anvendelse av ordet. Hver den som synger hans salmer blir stilt overfor spørsmålet: Hva er min stilling i dette?
I denne siste av pasjonssalmene når det hele på så mange måter sitt høydepunkt. Vi har nå kommet fram til det helt avgjørende øyeblikk. Det er ikke lenger snakk om ord til eksempel eller advarsel, slik vi møter det i salmene om Peters fall og omvendelse og Judas' forræderi. Nå er det selve livet som står på spill. Ja, ikke bare livet, men den evige salighet. Her skal det hele avgjøres. Den endelige kampen skal utkjempes. I denne salmen er det også som om Kingo ikke lenger makter å følge sitt tidligere mønster, med først fortelling og så anvendelse av ordet. Nå er disse tingene flettet i hverandre gjennom hele salmen."
Bakgrunnen for vår strofe er innskriften som Pilatus lar skrive på korset "Jesus fra Nasaret, jødenes konge." Så fortsetter Kingo med å anvende dette ordet på seg selv, Skriv deg Jesus på mitt hjerte. Det er i denne sammenhengen vi må lese strofen:
Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
Du min konge og min Gud!
At ei lyst ei heller smerte
Deg formår å slette ut;
Denne innskrift på meg sett:
Jesus utav Nasaret,
Den korsfestede, min ære
Og min salighet skal være!
For Kingo blir Pilatus sin innskrift på korset, Jesu innskrift på hans hjerte. Det er dette Kingo kan rose seg av: "Den korsfestede, min ære / Og min salighet skal være!" Jesus er hans ære og hans salighet. Ingen ting er større enn dette. Men det stopper ikke med dette. I salmens tre siste strofer har vi kommet frem til Jesu fullbyrdelse og seier på korset. Kingo trekker her linjene tilbake til syndefallet. Mennesket spiste av den forbudte frukt: "For den slemme lyste-tann / Der i eplet turde bite." Det er fallet som er selve årsaken til at Jesus går i døden. Salmens tredje siste strofe lyder slik i varsom fornorskning:
Jesus dør og jorden ryster,
O mitt hjerte skjelv du da!
Dør da dere slemme lyster,
Dør og driver langt her fra!
For nå døde Gud og mann,
For den slemme lyste-tann,
Der i eplet turde bite,
Hvorfor han led dødsens kvide.
At Kingos pasjonssalmer ender med Jesu død, kan nok for noen virke tungt og dystert. Men Kingos langfredagssalme slutter ikke med sorgen over Jesu lidelse og død. Kingo kan glede seg i Jesu død, fordi han ser forbi død og grav. Han ser allerede et glimt av oppstandelsens morgen: "For mitt liv er i din død / Og der han ditt hjerte brød / Da din søte nådekilde / Meg til liv oppreise ville":
Jesus, jeg din død begreder,
For jeg der til årsak gav;
I din død jeg meg dog gleder,
Ja mitt støv uti min grav!
For mitt liv er i din død,
Og der han ditt hjerte brød,
Da din søte nådekilde
Meg til liv oppreise ville.
Salmens siste vers er også er avslutningen på Kingos 17 pasjonssalmer. På samme måte som de to foregående strofene, munner det hele ut i en personlig bønn: "O min Jesus, gid jeg kunne / Jesus, gid jeg kunne dog / Dø med samme ord i munne / Hvor med du din avskjed tog!" Det er trolig Jesu siste ord på korset Kingo har i tankene her: "Det er fullbrakt!" Kingo ønsker å gjøre Jesu siste ord til sitt eget når han selv en gang skal dø. "Det at Jesus bøyer sitt hode, blir for Kingo en handling der Jesus bøyer seg ned mot ham, og skjenker ham det evige liv," skriver J.E. Aamundstveit.
Vi siterer fra salmens siste strofe:
O min Jesus, gid jeg kunne,
Jesus, gid jeg kunne dog
Dø med samme ord i munne,
Hvor med du din avskjed tog!
Bøy, O bøy ditt hoved ned
Til meg uti dødsens sved,
At min sjel ditt kyss må nyte
Når jeg skal min ånd utgyte.
Leif Haugen. Bergen, 1. juli 2007
Kilder:
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Jan Endre Aamundtveit: Skriv deg Jesus på mitt hjerte
Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)
Sist oppdatert 17. februar 2012
Audun Hoel
19.11.2009 kl.06:12
Leif
20.11.2009 kl.17:35
mvh
Leif Haugen