Salmebloggen til Leif Haugen

All lov og pris og ære bør.

Salmen All lov og pris og ære bør er skrevet av den tyske juristen og salmedikteren Johann Jakob Schütz i 1675. Vi finner den på nynorsk som nummer 266 i Norsk Salmebok (NoS) med seks strofer og som nummer 598 på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. NoS har salmen plassert under ?Guds storhet og herlighet? mens LR har salmen under ?20. søndag etter trefoldighet?.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Alt lov, all pris og ære ver
vår store Gud og Fader,
den Gud som alle under gjer
og hjelper alle stader,
den Gud som styrker oss i strid
og trøystar oss i trengselstid.
Gjev Herren lov og ære!

På tysk heter salmen Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson og publisert i Troens rare Klenodie i 1742. På engelsk finner vi den blant annet i en oversettelse utført av Frances E. Cox i 1864. Den engelske tittelen på salmen er Sing praise to God who reigns above. På norsk ble den oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad og tatt med både i hans utkast og i hans salmebok fra 1869. Landstad oversatte åtte strofer av salmen, mens vi på nynorsk finner den med fem strofer ved Bernt Støylen fra 1918.

Vi siterer strofe en på bokmål (LR):

All lov og pris og ære bør
All godhets Gud og Fader,
Den Gud som alle undre gjør
Og leger alle skader.
I største nød han sender trøst
Og hjelp i all vår ve og brøst
Gi Herren lov og ære!

Johann Jakob Schütz ble født i Frankfurt am Main 7. september 1640. Han vokste opp som sønn av en advokat og etter å ha avlagt studenteksamen ved Frankfurt Gymnasium, studerte han jus i Tübingen fra 1659. Schütz gjorde ferdig studiene i 1665 med doktorgrad. Han avla eksamen både i sivilrett og kirkerett. Etter å ha avsluttet sine studier, arbeidet Johann Jakob Schütz som advokat i Frankfurt. Her jobbet han også som vitenskapelig forfatter og oversetter. I de senere årene fikk han tittel som riksråd. Schütz synes å ha vært en mann med betydelig juridisk kunnskap og kristelig fromhet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Deg prisar alle englekor,
du som i himlen tronar,
deg lovar all den vide jord
med alle millionar.
For du har allting, smått og stort,
så kjærleg tenkt, så herleg gjort.
Gjev Herren lov og ære!

Møtet med Philipp Jacob Spener, som i 1666 kom som prest til byen Frankfurt, skulle få en avgjørende betydning i livet til Schütz. Dette førte til at Schütz etter kort tid begynte på et omfattende program for kirkereformer. Han holdt pietistiske husmøter i sitt eget hjem. Til å begynne med var det bare menn med her. Senere fikk også kvinnene sin plass på husmøtene. Også Spener gikk ivrig på disse samlingene. Aanestad skriver at Spener hevder han har lært mer kristendom av Schütz enn av noen annen.

Vi siterer strofe tre (LR):

I nøden ropte jeg til Gud:
Akk Herre, hør min klage!
Da drog du meg av nøden ut
Og endte all min plage;
Og derfor deg jeg takke vil!
Men hjelp meg alle, hjelp dog til
Å give Herren ære!

Samarbeidet mellom Schütz og Spener gikk fint de første årene. Men de kom gradvis til å utvikle seg i hver sin retning. For Spener hadde kontakten med kirken alltid vært av største betydning både av religiøse og teologiske grunner. Situasjonen til Schütz var en litt annen. Han ble selv snart en sentral person og leder for pietistiske grupper. Og fra midten av syttitallet søkte hans krets også etter en gradvis atskillelse fra den protestantiske og lutherske kirke. Til slutt førte hans synspunkter ham selv i isolasjon. Til tross for forsøk på mekling fra Spener, valgte Schïtz å bryte ut i 1683. Og etter at Spener reiste til Dresden i 1686, brøt Schültz til slutt helt med kirken.

Vi siterer strofe fire (LR):

Han aldri har sitt folk forlatt
I noen nød og fare,
Han våker trolig dag og natt
Sin arme hjord å vare.
Han har dem som ved moders hånd
I kjærlighetens ledebånd
Gi Herren lov og ære!

Schütz døde uten at han fikk den siste nattverden, og han fikk heller ikke noen kirkelig begravelse. I sin religiøse tro var Schütz helt fylt med millenariske ideer. Han delte den eskatologiske forventningen av tusenårsriket sammen med andre samtidige inkludert Johann Wilhelm Petersen og Johann Jacob Zimmermann. Og da amerikaneren William Penn i 1677 oppholdt seg i Frankfurt for å vinne støtte for en kristen ideell tilstand, vurderte en sirkel rundt Schütz alvorlige en mulig utvandring til Amerika. Det ble også salmet inn penger, men midlene ble i stedet brukt til migrering av kvekere fra Krefeld.

Vi siterer strofe fem (LR):

Når der i verdens største høst
Er ei et strå å vinne
Av noen redning eller trøst,
Da lader han seg finne;
Da er det just hans rette tid,
Da kommer han så mild og blid
Gi Herren lov og ære!

Johann Jacob Schütz var også sosialt engasjert. Han grunnla i 1679 waisenhus og arbeidshus for fattige foreldreløse barn. Cyberhymnal oppgir ellers fem salmer av ham: Die Wollust dieser Welt, Scheuet ihr ihr matten Glieder, Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut, So komm geliebte Todes-Stand og Was mich auf dieser Welt betrübt. Men vi har bare bare en salme etter Schütz på norsk. Salmen All lov og pris og ære bør bygger blant annet på Moses lovsang i 5. Mos 32, 3: ?Herrens navn vil jeg forkynne, og dere skal gi vår Gud ære.?

Vi siterer strofe seks (LR):

Jeg til hver stund på livets gang
Din miskunnhet kunngjøre,
Så man din lov med frydesang
Skal alle vegne høre.
Min sjel og ånd, oppmuntre deg,
Og alle krefter samle seg
Og give Herren ære!

Schütz dannet i 1676 separatistiske sirkler fordi han mente Speners reformer ikke gikk langt nok. Og hans juridiske arbeid kom etter dette mer og mer i bakgrunnen. Schütz hadde kommet frem til at det var vanskelig for en jurist å holde seg borte fra synd. Aanestad skriver at Schütz trakk seg tilbake fra sitt yrke som advokat ?fordi han mente det i dette arbeid var så store fristelser og farer at det kunne bli til skade for hans sjel?. Men han arvet en del penger og det tillot ham å gi avkall på faglige aktiviteter. Men selv om han etter hvert ble isolert, fant Jakob Schütz imidlertid støtte for sitt syn hos sin kone og sin yngste av i alt fem døtre. Han døde i Frankfurt am Main, 21. mai 1690.

Vi siterer strofe syv (NoS str 6):

Ja, de som kjenner Kristi namn,
gjev Herren lov og ære!
Og de som kviler i Guds famn,
gjev Herren lov og ære!
Gjer kvar ein svikar-gud til spott!
Gud Herren eine er vår drott.
Gjev Herren lov og ære!

Leif Haugen. Bergen, 6. august 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 350
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 877-878
Aasmundtveit (1995), s. 44

Johann Jakob Schütz på CyberHymnal
Johann Jakob Schütz på tyske Wikipedia

Sist oppdatert 8. august 2010

Jesus kalles syndres venn.

Salmen er skrevet av Erdmann Neumeister i 1719. Vi finner Jesus kalles syndres venn i Sangboken (1962) som nummer 121 med fem strofer. Salmen ble oversatt til norsk i 1889 og den opprinnelige tyske teksten er Jesus nimmt die Sünder an. Originalen har åtte strofer med seks verselinjer i hver, uten refreng. Den norske teksten bygger på den engelske oversettelsen til prestedatteren Emma Frances Bevan fra 1858. Tittelen på salmen hennes var Sinners Jesus will receive. Salmen ble videre bearbeidet av den amerikanske sangforfatteren D. W. Whittle og det er han som har lagt til koret.

Vi siterer strofe en:

Jesus kalles syndres venn
Derfor kom nå til ham hen!
Ta imot hans nådebud,
Han vil ingen støte ut!

Salmedikteren og presten Erdmann Neumeister ble født i Uechteritz nær Weissenfels i Tyskland 12. mai 1671. Han begynte som prest i 1696 og ble snart kjent som en veltalende predikant og forsvarer av konservativ lutherdom. Neumeister har ellers gjort seg bemerket som opphavsmannen til kirkekantaten. Erdmann Neumeister skrev salmen Jesus nimmt die Sünder an som en avslutning til en preken over lignelsen om det tapte får i Luk 15. Han døde i Hamburg 18. august 1756, 85 år gammel.

Vi siterer refrenget:

Syng det om, ja om igjen:
Jesus elsker synderen!
Bring det budskap til dem hen:
Jesus han er syndres venn!

Vi finner bare to salmer av Neumeister på norsk i dag. Det er Alltid vil jeg glad bekjenne og Jesus kalles syndres venn. I tillegg hadde Harpen (1829) O Christe, Guds eenbaarne Søn og Wexels Psalmebog (1849) Nu træt af Jordens Møie av ham. Men han var ikke representert med noen salme hos Landstad. Neumeister var derimot en stor salmedikter i sin samtid og hans salmer er trolig undervurdert i dag.

Vi siterer strofe to:

Kom til ham, du hvile får,
Fred han gir som ei forgår!
I sitt ord han kaller deg,
Sier: Kom nå hit til meg!

Erdmann Neumeisters betydning for musikkhistorien ligger i hans kirkekantatetekster. Men han var også en teoretiker og holdt blant annet foredrag om poesi ved Universitetet i Leipzig i 1695. Nueumeister var prest, først i kortere perioder i mindre stillinger i Sachsen og Schlesien, og til slutt i 40 år, fra 1715, ved Jacobikirche i Hamburg.

Vi siterer strofe tre:

Kjære sjel, frimodig vær,
Kom til Jesus som du er!
Han deg renser i sitt blod
Som for deg han flyte lot.

Erdmann Neumeister var sønn av en lærer. Han fikk et stipend fra 1686 til 1691 og tok statens fagskole i Pforta. Deretter studerte han teologi, litteratur og poesi i Leipzig og ble uteksaminert med doktorgrad i 1695. Neumeister underviste så i kunst og poesi før han i 1696 ble prest i Bad Bibra og fra 1697 i Eckartsberga i Thüringen. Neumeister virket som predikant ved hoffet i Weißenfels fra 1704 og fra 1706 som superintendent i Sorau. I 1715 ble han utnevnt til seniorpastor i St. Jacob-kirken i Hamburg. Denne stillingen beholdt han til sin død i 1756.

Vi siterer strofe fire:

Korsets ord min sjel gav fred,
Sendte lys i hjertet ned,
Jesus tok min skyld på seg,
All min synd han tilgav meg.

Neumeister ble kjent som en av de ledende predikanter i sin tid. Han var nidkjær for den ortodokse lutherske lære og fra prekestolen og gjennom pressen gikk han kraftig imot tidens rådende religiøse syn og forskjellige faser av religiøs praksis. Allerede som skoleelev begynte han å skrive salmer og Neumeister rangerer høyt som salmedikter. I alt skrev han over 650 salmer. Mange av hans beste produksjoner bevitner hans rike kristne erfaringer og oppriktige studier av Skriften. Neumeisters salmer er preget av enkle og slående uttrykk og av ivrig poetisk følelse.

Vi siterer strofe fem:

Frelst jeg er, ja pris skje Gud!
Jeg er Jesu Kristi brud!
Nå jeg synger: Jeg meg vet
Jesus kun til salighet.

Leif Haugen. Bergen, 5. juli 2010

Kilder:

Sangboken (1962)

Lövgren (1964), sp. 446
Rynning (1967), s. 352
Aanestad (1962), bd 1, sp. 1097
Aasmundtveit (1995), s. 56

Erdmann Neumeister på Wikipedia
Erdmann Neumeister på CyberHymnal

Sku mot himlen, løft ditt øye

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1879. Vi finner den i Sangboken Syng for Herren som nummer 890 med tre strofer. Melodien er ved Hampus Wetterling fra ca 1860.

Vi siterer strofe en:

Sku mot himlen, løft ditt øye
over jordens dunkle stier!
Glem ei kronen du har fått,
se, hos Gud blir all ting godt!
Må enn sjelen her seg bøye
under sorgen mens du bier,
aller deiligst hjemmet er
når du gjennom tårer ser.

Sangforfatteren og sangbokutgiveren Jens Marius Giverholt ble født i Bergen i 1848. Familien flyttet til Stavanger i 1860-årene og Marius kom til å gå på latinskolen der. Her kom han blant annet til å gå i samme klasse som dikteren Alexander Kielland. Jens Marius Giverholt ble student i 1864 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania i 1873. Men i stedet for å gå inn i en prestegjerning, ble Giverholt samme år kalt som forkynner i Kristiansands Indremisjonsforening. Han meldte seg imidlertid ut av Statskirken i 1877 og stiftet en frimenighet i Kristiansand. Jens Marius Giverholt var den første forstanderen for Den Evangeliske Lutherske Frikirken i Kristiansand og han virket i byen i 4 år før han flyttet til Trondheim. Her fikk han en rik virksomhet som forkynner og var blant annet aktivt med i arbeidet da misjonshuset Betania ble bygd i byen.

Vi siterer strofe to:

Sku mot himlen, for hva eier
Du vel her i støvets hytter?
All ting visner jo så fort,
Deiligst drøm vi svinne bort.
Men når striden blir til seier,
Og du kors med krone bytter,
Da skal du i evig fred
Mettes av hans kjærlighet.

I 1876 utga Giverholt sangboken Lammets Pris. Sange for Søndagsskolen etc. Sangboken inneholdt vel 200 sanger og mange av disse var forfattet av ham selv. Flere av sangene herfra kom også med i Frikirkens første sangbok. Giverholt er ellers representert med en oversatt salme i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Det er Wesley-salmen Dyp av nåde er hos deg som Giverholt har oversatt fra engelsk i 1876. Jens Marius Giverholt regnes ellers som en av pionerene for søndagsskolebevegelsen i Norge. Han startet arbeidet i Kristiansand og forstatte med virksomheten i Trondheim. Men de siste årene av sitt liv bodde Giverholt i Kristiania. Han var syk og kunne ikke tale mer. Men han forsatte med å skrive så lenge han klarte det. Jens Marius Giverholt døde i 1916, 68 år gammel.

Vi siterer strofe tre:

Sku mot himlen, se, han kommer!
Alt det våres nå der oppe!
Var enn vinternatten lang.
Deilig blir din himmelsang.
Da slår ut i lyse sommer
Alle hjertets visne knopper,
Hva du lengtet, hva du led,
Glemmes i hans salighet.

Leif Haugen. Bergen, 2. juni 2010

Kilder:

Sangboken (1983)

Rynning (1967), s. 58 og 342
Salmelid (1997), s. 125-126
Aanestad (1962), db 1, sp. 749-750
Aasmundtveit (1995), s. 84

Apostlene satt i Jerusalem.

Dette er en kjent pinsesalme skrevet av NFS Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 221 med åtte strofer. Den danske teksten er Apostlene sad i Jerusalem og vi finner salmen i Dansk Salmebog som nummer 282 med åtte strofer. Også Landstads reviderte salmebok har salmen med åtte strofer. Her finner vi salmen som nummer 442 og den står plassert under "1. pinsedag".

Vi siterer strofe en (NoS):

Apostlene satt i Jerusalem

og ventet på Herrens time,

for øret da brått det ringte dem

som tusene klokker kime.

Salmen Apostlene satt i Jerusalem ble skrevet i 1843 og revidert i 1857. I Norge synges den til en melodi av L. M. Lindeman fra 1865. Teksten forekommer første gang i en håndskrevet salmesamling med tittelen Psalme-blade til Kirke-bod. Salmen er opprinnelig på 12 strofer, men både den norske og danske salmeboken har trykket den opp i forkortet form.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det rørte dem alle så underlig,

det var ikke før opplevet;

der taltes om dem i himmerik,

der ble deres navn oppskrevet.

Grundtvigs originaltekst er skrevet som en samtale mellom Faderen og Sønnen. Dette aspektet finner vi ikke i dagens versjon og det er litt synd. På den måten mister vi noe av spennvidden i salmen. Den opprinnelig konteksten i salmen er fjernet. Vi forstår tidens krav om at salmene skal være korte og velformulerte. Men det spørs om vi ikke mister noe av salmens originale kraft på veien. Flere salmer hadde derfor trolig vunnet på å bli ført tilbake til sin opprinnelige form.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Der taltes om dem som livets ord

nu skulle med kraft forkynne,

om himmelgleden ved Herrens bord,

som skulle på jord begynne.

Grundtvig utfører et tankeeksperiment som ikke er kommet med i vår salmebok. Det forhandles mellom Faderen og Sønnen i himmelen. Temaet er menighetens skjebne her i verden. Faderen mener at det får greie seg med en flokk engler til hjelp for menigheten: "Gud-Fader, Han sagde: er det ei Nok / Til Fred og Fryd der nede / Jeg sender din Kirke en Engleflok / At synge med Folk og bede". Vi finner selvfølgelig ingen bibelsk begrunnelse for dette. Men kanskje det likevel kan fortelle oss noe om Grundtvigs storhet som pinsens salmedikter fremfor noen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Da hørtes på Sion der sus og brus,

Guds time, nu var den slagen!

Med kraft fra det høye det lave hus

ble oppfylt på pinsedagen.

Sønnen svarer Faderen slik: "Vor Frelser, Han svared: Du veed det bedst / Hvorfor jeg paa Korset døde / Det var for en glædelig Pindsefest / Saa Hjerter og Tunger gløde". Sønnens viktigste argument i forhandlingene med Faderen, er Åndens lys over Jesu død på korset. Her holder det ikke med en flokk engler. Menigheten trenger Åndens hjelp og veiledning til å fortstå Kristi forsoning.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Da viste seg tunger som ild og glød,

Guds Ånd la dem ord i munnen.

På folkenes tunger Guds ord gjenlød,

mangfoldig, men ens i grunnen.

Faderen gir Sønnen medhold. Skal hjertene bli satt i brann, og sjeler bli vunnet for himmelen, så trenger menigheten den Hellige Ånd: "Gud-Fader, Han sagde: velan, min Søn / Skal Hjertet for Himlen brænde / Livsaanden, som luer hos os iløn / Maa Ilden paa Jord optænde". Faderen går med på at den Ånd som utgår fra Faderen og Sønnen, også blir utgydt på jorden. Siste strofen som er strøket i den norske salmen, går slik i original: "Den Aand, som nu kun er min og din / Vi maae da med Smaafolk dele / Ug skiænke dem lidt at den søde Vin / Som fryder os i det Hele".

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så tentes på jorden det lys fra Gud

som siden lik sol har strålet,

hvor levende røster Guds nådes bud

forkynte på modersmålet.

Den bibelske begrunnelsen for salmen finner vi blant annet i Ap 2,1-11: "Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne. I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere - og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»" Det er altså noen mer enn vanlig tungetale vi er vitne til her. Hver enkelt som var til stede, hørte evangeliet forkynt på sitt eget språk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og har vi til nu med det store ord

som stammende småbarn strevet,

av himmelens ild som kom til jord,

vi har dog en gnist opplevet.

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig ble født i 8. september 1783 i Udby på Sjælland i Danmark. Faren var prest og sønnen fulgte i hans fotspor og tok sin teologiske embetseksamen ved Universitetet i Københavns i 1803. Deretter arbeidet han først som huslærer på godset Egelykke på Langeland i 3 år fra 1805-1808 og fra 1808-1811 som historielærer ved Scousboeske Institut. I 1810 avla han sin praktikumeksamen og virket så i to år fra 1811-1813 som farens kapellan i Udby. Etter farens død i 1813, gikk det mange år før han fikk seg nytt embete. Men fra 1821-1822 var Grundtvig sogneprest i Prestø og Skibbinge. Han var kapellan ved Vor Frelsers kirke i København fra 1822-1826 og prest ved den tyske kirken i byen i årene 1832-1839. Fra 1839 og frem til sin død i 1872 var Grundtvig prest ved Vartov i København. Grundtvig døde 2. september 1872, nesten 89 år gammel.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Den gnist den ulmer hos oss ennu,

oppblusser òg i Guds time;

så gladelig rinner det oss i hu

at himmeriks klokker kime.

Leif Haugen. Bergen, 18. mai 2010

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Apostlene satt i Jerusalem i original

Ja, du er konge, Jesus Krist.

Salmen er skrevet av den islandske presten og salmedikteren Hallgrimur Pétursson i 1666. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 362 med fem strofer. Salmen er oversatt av Trygve Bjerkrheim i 1947 og vi siterer den med tillatelse fra Lunde Forlag.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ja, du er konge, Jesus Krist
ein evig konge, sant og visst,
ein konge stor for himlens hær,
men òg for oss i denne verd.

Hallgrímur Pétursson ble født på Hólar på Island i 1616. Faren var klokker her og onkelen biskop. Hallgrimur ble utvist fra skolen fordi han skrev nidviser. Etter dette kom han til Danmark. Her kom han i lære som smed. Han livnærte seg en tid som grovsmed før han fikk hjelp av en islands prest til å fortsette sin utdannelse ved Vor Frue Skole i København.

Vi siterer strofe to (NoS):

At du frå syndi har meg løyst,
å Jesus, det er hjartans trøyst
nå du - imedan luren læt -
din domstol høgt i skyi set.

Siste året på skolen ble Hallgrímur Pétursson satt til å undervise frikjøpte islandske slaver i den lutherske læren. Disse var tatt til fange av nordafrikanske sjørøvere og solgt som slaver i Algerie. Hallgrímur ble forelsket i en av kvinnene. Hun var enke og Hallgrímur ble med de frikjøpte islanske fangene tilbake til Island hvor han giftet seg med kvinnen som het Guðríður. De fikk flere barn sammen, men et av barna døde som treåring. Hallgrímur Pétursson har skrevet to salmer til minne om datteren Steinun som døde en gang på 1650-tallet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg frelst skal stå i domens stund
Og sæl få høyra frå din munn:
Du som frå æva utvald er,
Kom hit til meg! Velsigna ver!

Hallgrímur kom til å livnære seg på Island blant annet som fisker. Men etter sju år på Island ble han av biskop Brynjólfur Sveinsson utnevnt til prest på Hvalsnes. Selv om Hallgrimur ikke hadde fullført utdanningen sin i København, klarte han oppgavene som prest godt og ble belønnet for sitt strev og nitidige arbeid. Hallgrímur Pétursson fikk seg et bedre kall ved Saurbær hvor han var prest fra 1651 til 1669. De siste årene av sitt liv var Hallgrímur Pétursson spedalsk og blind. Han måtte gi seg som prest og døde i 1674, 60 år gammel. Men Hallgrimur Pétursson er er for ettertiden spesielt kjent for sine pasjonssalmer som fremdeles leses på islandsk radio hver dag i fasten.

Vi siterer strofe fire:

Eg kongen min vil kalla deg.
Du trælen din må kalla meg.
Den ros som verdi meg kan gje,
vel aldri liknast kan med det.

Den store islandske dikterhøvingen Hallgrimur Petursson har en forholdsvis beskjeden plass i våre salmebøker. Vi finner bare tre salmer av ham i den norske salmeboken, to i den danske og en i den svenske salmeboken. Men både denne salmen og en ny salme av Hallgrimur Petursson blir med i den nye norske salmeboken som nå kalles Salmebok 2008. Best kommer likevel Hallgrimur Petursson ut i Nynorsk Salmebok der han er representert med fire salmer, alle oversatt til nynorsk.

Vi siterer strofe fem:

Din atterløyste kyrkjelyd
deg, Jesus, kongsære byd.
Å styrk oss du, så fram me når
og evig fred i himlen får.

Leif Haugen. Bergen 12. mai 2010

Kilder:

Blom Svendsen (1959), 160-162
Salmelid (1997), s. 194 og 320-321
Stene (1933), s. 226-227
Aanestad (1965), bd 2, sp. 666-669
Aasmundtveit (1995), s. 51

Hallgrímur Pétursson på Wikipedia
Hallgrímur Pétursson på Store Norske Leksikon
Hallgrímur Pétursson på Danske Salmebog Online

En port til himlen åpen står.

Sangen En port til himlen åpen står er skrevet av den amerikanske bapisten og sangforfatteren Lydia Baxter i 1872. Vi finner den i Sangboken (SB) som nummer 156 med fem strofer. Sangen er oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. På svensk heter sangen Jag vet en port som öppen står. Den engelske originaltittelen There is a gate that stands ajar og vi finner den på CyberHymnal med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SB):

En port til himlen åpen står,
der Jesu kors nå tindrer.
Derfra en stråleglans utgår
som sorg og smerte lindrer.

Lydia Baxter ble født i Petersburg i staten New York, 2. september 1809. Hun ble en troende ganske tidlig i sitt liv og var blant annet med å grunnlegge en baptistkirke. Da hun ble gift, flyttet paret til New York City. Også mannen hennes ble kristen og hjemmet ble snart et samlingspunkt for de troende i byen. I tillegg til samlingen Gems by the Wayside fra 1855, bidro Lydia Baxter med mange lovsanger til samlinger for søndagsskoler og evangeliske møter. Lydia Baxter døde i New York 22. juni 1874, 64 år gammel.

Vi siterer referenget (SB):

Å, hvilken nåde, Gud hos deg,
at porten åpen står for meg!
For meg, - for meg -
den åpen står for meg!

Aanestad forteller at Lydia var invalid og bundet til sykesengen det meste av sitt voksne liv. Men en dag fikk "hun vite om en gutt som hadde gått bort fra sitt hjem, men som kom tilbake og fant at døren hadde stått på glytt hver eneste natt siden han dro hjemmefra." Dette skal ha inspirert Lydia Baxter til å skrive sangen som på på norsk heter There is a gate that stands ajar. På norsk er sangen blitt til En port til himlen åpen står.

Vi siterer strofe to (SB):

Den port for alle åpen er
Som seg fra synden vender,
Og rekker mot sin Frelser kjær
De hjelpeløse hender.

Til tross for at Lydia Baxter var sengeliggende mye av sitt liv, var hun kjent for sin lyse personlighet og sitt muntre vesen. Hennes hjem ble snart en samlingsplass for både for forkynnere, evangelister, sangledere og kristne arbeidere. De kom for å søke råd og inspirasjon hos henne. Men de undret seg ofte over måten hun bar sin smerte på. Lydia nektet å la sykdommen knekke henne. Derfor var det ofte besøk i hjemmet. Og folk kom, ikke så mye for å gi henne trøst og oppmuntring, men mer for selv å bli styrket av hennes ord og væremåte.

Vi siterer strofe tre (SB):

Ja, åpen står den for hver sjel,
Guds nåde er den samme
For rik og fattig, fri og træl,
For hver nasjon og stamme.

Sangen There is a gate that stands ajar ble mye brukt under Moody's møtekampanjer i Storbritania i årene 1873-1874. Under en midnattsgudstjenste i Free Assembly Hall i Edinburgh nyttårsaften 1873 ga en ung kvinne seg over til Gud. Hun het Maggie Lindsay og kom fra Aberdeen i Skottland. Maggie ble sterkt grepet av sangen En port til himlen åpen står. De som satt ved siden av henne hørte Maggie utbryte: "O, himmelske Far, er det sant at porten står åpen for meg? Hvis det er slik, vil jeg gå inn". Den natten tok hun imot Jesus. En knapp måned senere, 28. januar 1874, tok Maggie toget for å reise hjem til Aberdeen. Men hun nådde aldri frem i live. Ved Manuel Junction kolliderte passasjertoget med et godstog. En rekke passasjerer ble drept og Maggie var en av de aller siste som ble funnet i vraket. I hånden hennes fant hjelpemannskapene et kopi av Sacred Songs og Solos. Den var oppslått på hennes favorittsalme En port til himlen åpen står. Siden i boken var tilflekket av hennes eget blod. Maggie døde noen dager senere. Men etter ulykken ble hun båret inn i en hytte i nærheten av stasjonen. Med svak røst kunne folk høre henne synge refrenget av sangen hun elsket: "For meg, for meg, den åpen står for meg!"

Vi siterer strofe fire (SB):

Så kjemp alvorlig, treng deg inn
Mens nådens dør er åpen!
Ta korset opp, og kronen vinn
Med Herrens egne våpen.

Under krigen satt det noen ungdommer på dødscellen i Bergen kretsfengsel. Om morgenen før tyskerne skulle henrette dem, kom presten og spurte om hvilken sang de ville synge. Det var ikke tvil om hvilken sang de skulle velge. Ungdommene ville synge sangen En port til himlen åpen står. Så fikk de også vitne for ettertiden at det finnes et sted hvor verken kuler eller død når inn. Da skal alle ting bli nye: "Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte." (Åp 21, 4).

Vi siterer strofe fem (SB):

Ved Jordans bredd vi legger ned
Hvert kors og hver en byrde,
Og livets krone i dets sted
Vi mottar av vår hyrde.

Leif Haugen. Bergen, 6. mai 2010

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1984)

Lövgren (1964), s. 41
Salmelid (1997), s. 25 og s. 101
Aanestad (1962), bd 1, sp. 194-195 og 543-544



Lydia Baxter på Wikipedia
Lydia Baxter på CyberHymnal
My Life and the Story: The Gate Ajar for Me

Faller på deg motgangs hete.

Vi siterer strofe en (LR):

Faller på deg motgangs hete,
Nød og jammer, spe og spott,
Å, da må du flittig bede,
Bønnen er for all ting godt.
Midt igjennom korsets ve
Kan du da i ordet se
Hvordan Jesu milde hjerte
Ser og føler all din smerte.

Her er det mye visdom og sann kristen erfaring. En troende møter ikke bare gode dager. Det kommer også motgang og vonde dager. Den som tror på Jesus, svever ikke bare på en sky av lykke. Noen dager er tyngre enn andre. Men det finnes hjelp: "Bønnen er for all ting godt / Midt igjennom korsets ve / Kan du da i ordet se / Hvordan Jesu milde hjerte / Ser og føler all din smerte." Jeg kan gå til Jesus med min svakhet. Han møter meg i bønnen og i Ordet (Bibelen). Og slik står det i den nyeste utgaven av salmen: "Aldri blir den sjel til skamme / som fortrøster seg til Gud."

Vi siterer strofe en (NoS):

Aldri blir den sjel til skamme
som fortrøster seg til Gud.
La så hva som helst deg ramme,
be og tro og hold kun ut!
Synes du han ser eg ei?
Å, han kjenner all din vei!
Gå til ham med dine klager,
alt ditt mismot han forjager!

Også Støylen har grepet dette i en annen oversettelse av en tysk salme til nynorsk: "Di tyngre kross, di betre bøner / frå nedbøygt hjarta stiga kan / og Herrens nåde rikleg løner / den sjel som gjev seg i hans hand." Vi kan klage og protestere og si at dette er ikke kristendom. Men livet sier noe annet: "Alle har sitt, stort eller litt / himlen alene for sorger er kvitt." Selv om min helse svikter, så svikter ikke Gud. Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Guds nåde er ny hver dag.

Vi siterer strofe to (LR):

Aldri bliver den til skamme
Som forlater seg på Gud;
La så hva der vil, deg ramme,
Be og tro, og lyd hans bud!
Synes det han ser deg ei,
Å, han kjenner all din vei!
All din brøst du ham skal klage
Og i ingen nød forsage.

Johann Olearius ble født i Halle i Tyskland 17. september 1611. Hans far var prest og senere superintendent (biskop) i Halle, men foreldrene døde da Johann var 11 år gammel. Olearius studerte teologi ved Universitetet i Wittenberg fra 1629 og tok magistergraden i filosofi i 1632. Han ble adjunkt ved det filosofiske fakultetet i 1634 og ble utnevnt til superintendent i Querfurt i 1637. Fra 1643 var Olearius hoffpredikant hos hertug August av Sachsen-Weißenfels. Og fra 1664 var Johann Olearius generalsuperintendent Halle i Weißenfels. Denne stillingen beholdt Olearius frem til sin død 24. april 1684.

Vi siterer strofe tre (LR):

Lær vår Herres vise veie
Som han fører sine på:
De skal bedre nåden eie
Ved et kors de bære må.
Lever ei vår Gud ennu?
Tier han, så tal kun du!
Treng med makt til himlens volle,
Gud kan intet deg forholde.

I tillegg til en rekke vitenskapelige arbeider, skrev Olearius også bibelkommentarer og diverse andaktsbøker. I sin samtid var han ellers en betydelig teolog. Olearius fikk sin teologiske doktorgrad ved Universitetet i Wittenberg i 1643. Men for ettertiden huskes han mest for sin salmediktning. Aadland oppgir at Olearius skrev rundt 240 salmer. Cyberhymnal oppgir imidlertid at tallet er 302. Men vi har bare en salme av ham i våre nyere norske salmebøker. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1739. Den tyske originaltittelen er Wenn dich Unglück hat betreten. På svensk har vi fire salmer av ham. Johann Olearius regnes som den tyske kirkes første hymnolog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skje lov for all sin nåde,
Som meg giver sådan makt
At jeg skal i ingen våde
Gud bedrøvet og forsakt!
Derfor vil jeg daglig på
Herren lovsangs harpe slå
Og i både sorg og glede
Trøstig halleluja kvede!

Leif Haugen. Bergen 29. april 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Lövgren (1964), sp. 502-503
Rynning (1967), s. 69 og 352
Salmelid (1997), s. 12 og 311
Aanestad (1965), bd 2, sp. 588-589
Aasmundtveit (1995), s. 41



Johannes Olearius på Wikipedia
Johann Gottfried Olearius på CyberHymnal
Johann Olearius på Dansk Salmebog Online

Jesus kom dog selv til meg.

Salmen er skrevet av Johann Scheffler i 1657. Han er også kjent under navnet Angelus Silesius. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 117 med syv strofer og vi har foretatt en forsiktig fornorskning av salmen. Den ble oversatt fra tysk av Erik Erikssøn Pontippidan og salmen er opprinnelig på ni strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906 og vi finner salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 74 med fem strofer. På nynorsk heter salmen Jesus kom då sjølv til meg.

Vi siterer strofe en (LK)

Jesus kom dog selv til meg,
Og forbli usvikelig!
Kom min sjelevenn så kjær,
Jeg alene deg begjær!

Vi siterer strofe to (LK):

Verdens lyst og liflighet
Giver sjelen ingen fred,
Vil kun Jesus hos meg bo,
Fattes meg ei trøst og ro.

Under sitt opphold i Leyden, begynte Johann Scheffler å studere Jakob Böhmes skrifter og kom etter hvert til å fjerne seg fra den lutherske læren. Og da han studerte videre i Padova, kom han i nærmere kontakt med den katolske kirken. I 1649 ble Johann Scheffler tilsatt som huslege hos en fyrste i Oels, kom han inn i en "krets av høyt utdannede menn som følte seg frastøtt av den lutherske ortodoksi." (Aanestad). Og i 1653 gikk Johann Scheffler over til katolisismen og tok navnet Angelus Silesius.   

Vi siterer strofe tre (LK):

Verdens rikdom, makt og prakt
Holder jeg kun i forakt,
Jesus, din fornedring er
All den ære jeg begjær!

Wilhelm Nelle omtaler Johann Scheffler som en av de "merkverdigste foreteelsene i salmehistorien". Mens altstå den evangeliske kirken allerede hadde en stor salmedikter som Paul Gerhardt, "så trådte det fram en mann i den katolske kirke, hvis eindommelige og ensidige diktning kom til å øve et dypere og varigere inntrykk enn alle våre sangere".

Vi siterer strofe fire (LK):

Tages all ting fra meg bort,
Jeg det ikke skjøtter stort,
Du, o Jesus, er den del,
Jeg utvelger for min sjel.

Johann Scheffler reiste tilbake til Breslau hvor han blant annet gjeninnførte prosesjonene i byen. Scheffler ble i hoffmedikus hos keiser Ferdinand II i 1654 og presteviet i 1661. Men etter at biskopen i Breslau døde i 1671, trakk Scheffler seg tilbake. Lövgren skriver at han slo seg ned i et kloster hvor han utelukkende kom til å sysle med andakatsøvelser, studier og poetiske arbeider.  

Vi siterer strofe fem (LK):

Ingen annen lukkes inn
I mitt hjerte, hu og sinn.
Akk så kom da djevelen,
Driv all sorgen fra meg hen!

Johann Scheffler er også kjent som en betydelig salmedikter. Han kom ikke bare til å beherske pietismens diktning. Johann Scheffler fikk også stor innflytelse i kirken gjennom salmene sine i flere århundrer fremover i tiden. 

Vi siterer strofe seks (LK):

Tusen sanger ønskes du,
Som er ene i min hu,
Tusen ganger ber jeg deg,
Jesus kom og bli hos meg!

I dag er det ikke så mye igjen av Johann Scheffler i våre salmebøker. I Landstads reviderte salmebok finner vi to salmer av ham. Det er salmene Bort verden av mitt sinn og øye og Vil du have ro min sjel. På svensk har vi salmene Jag vill dig prisa, Gud, min styrka og Upp, kristen, upp til kamp och strid. Men Rynning nevner 15 originale og 1 oversatt salme av ham. Johann Scheffler døde i Breslau 9. juli 1677.

Vi siterer strofe syv (LK):

Nu jeg tålig vente vil,
Legger dette sukk dertil:
Herre Jesus, trøst meg når
Jeg av denne verden går!

Leif Haugen. Bergen, 23. april 2010

Kilder:

Landstad Kirkesalmebog (1910)



Lövgren (1964), sp. 621-622
Rynning (1967), s. 157 og s. 356
Aanestad (1965), bd 2, sp. 851-854

Angelus Silesius på Wikipedia
Johann Scheffler på Cyberhymnal

Jeg vil synge en sang om det salige land.

Sangen er skrevet av Ellen Maria Huntington Gates i 1865 og oversatt til svensk av Lina Sandell i 1876. Vi finner den blant annet i Sionstoner og i Svenska Missionsförbundets sångbok. Salmen har seks strofer. Den svenske tittelen er Jag vill sjunga en sång om det saliga land og jeg har oversatt sangen til norsk i 2010 etter den svenske teksten.

Vi siterer strofe en:

Jeg vil synge en sang om det salige land,
Om det hjem, der jeg evig skal bo,
Ingen bølge mer slår mot den fredfulle strand,
For hver stormvind har lagt seg til ro,
Og se, Herren er nær dem der inne!

Den amerikanske sangforfatteren Ellen Maria Gates ble født i Torringston i staten Connecticut 12. august 1835. Hun ble utdannet ved de private seminarene i Galway og Hamilton i New York og giftet seg i Oneonta i New York med presten Isac Edwin Gates 6. august 1861. Paret bosatte seg i New Jersey, men etter at Isac døde, bodde Ellen i New York. Ellen Maria Huntington Gates døde i New York City 22. oktober 1920, 85 år gammel.

Vi siterer strofe to:

Dette hjem er så skjønt jeg i troen det ser,
Og min Jesus det selv til meg vant,
Ingen natt, ingen død skal få møte meg mer,
Siden livet i ham her jeg fant,
For han selv er det evige livet.

Ellen Maria Gates er kjent for å ha skrevet en rekke sanger. En god del av dem er oversatt til norsk. Det gjelder Kom hjem, kom hjem (Come Home, Come Home), Jeg er nå et Guds barn (I Am Now a Child of God), Jeg vil synge en sang (I Will Sing You a Song) og Si meg, brenner din lampe, min bror (Say, Is Your Lamp Burning, My Brother). Salmene hennes er høyt beundret og elsket både for deres vakre og geniune religiøse følelse og for deres høye poetiske og litterære kvaliteter.

Vi siterer strofe tre:

For en sang der vil bli og med harpenes vell,
På de gater av klareste gull,
I de saliges hjem på det solrike fjell,
Der min Jesus meg møter så huld,
Og meg kroner med seier og ære!

Sangen er skrevet etter oppfordring fra sangeren Ph. Phillips, skriver Aanestad. Han ville at Ellen Maria Gates skulle dikte en sang til boken En pilgrims vandring av John Bunyan. Vi følger Kristen og Håpefull når de går gjennom perleporten og inn til den himmelske herlighet.

Vi siterer strofe fire:

Ved den herlige flod se så klar som krystall,
Står et tre som bestandig er grønt,
Jeg får spise dets frukt og så leve jeg skal,
Til Guds ære for evig så skjønt!
Må i troen jeg hver dag det minnes!

Oscar Lövgren beretter i sitt Sang- og salmeleksikon hele bakgrunnen for salmen I will sing you a song of that beautiful land. Fritt oversatt til norsk går det omtrent slik: "Nå så jeg i min drøm at de to mennene (Kristen og Håpefull) gikk inn gjennom porten. Og i det samme de var kommet inn, ble de forvandlet og man tok på dem klær som glinset som gull. Man kom til og med til dem med harper og kroner som de fikk. Med harpene skulle de lovsynge Gud og kronene skulle være deres ærestegn. Deretter hørte jeg i min drøm at det ble ringt med alle byens klokker av glede og at det ble sagt til dem: Gå inn til deres Herres glede!"

Vi siterer strofe fem:

For en fryd det vil bli der å møtes en gang,
Mine kjære som alt er gått hjem,
Og med harpe i hånd stemme opp med den sang,
Som i himmelen aldri dør hen,
Til hans ære, som sitter på tronen!

Og Lövgren skriver videre: "Akkurat i det portene ble åpnet for å slippe inn mennene, så jeg etter dem, og se: Byen skinte som solen og gatene var belagt med gull. På dem vandret det en mengde med mennesker med kroner på sine hoder og med palmer i sine hender. De spilte på gylne harper og sang til Guds lov? Siden ble portene lukket, men da jeg hadde sett alt dette, ønsket jeg at jeg var blant dem."
 

Vi siterer strofe seks:

Dette salige hjem er for deg og for meg,
Å min broder, si er du ei glad,
At vår Herre og Gud der oss venter hos seg,
I den strålende solgylte stad,
For hver time som flyr vi oss nærmer.

Leif Haugen. Bergen, 15. april 2010

Kilder:

Lövgren (1964), sp. 223-225
Aadland (1962), bd 1, sp. 707

Jag vill sjunga en sång på Wikipedia
Jag vill sjunga en sång på Wikisource
My Life and the Story of the Gospel Hymns