Salmebloggen til Leif Haugen

 Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Sangen er skrevet av den irsk-amerikanske metodistpresten William Hunter i 1842. Vi finner den i Sangboken som nummer 138/225 med fire strofer. Sangen ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876. Originaltittelen er The Eden Above og begynnerlinjen er We're bound for the land of the pure and the holy.

Vi siterer strofe en:

Vi går til det land, hvor de hellige hviler,
De saliges hjem på den evige strand.
Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler,
Kom, kom og bli med til det himmelske land!

William Hunter ble født i Ballymoney i County Antrim i Irland 26. mai 1811. Som seksåring flyttet han i 1817 sammen med foreldrene til Amerika hvor han fikk sin videre utdannelse. William Hunter studerte ved Madison College i Hamilton fra 1830 og ble deretter prest i metodistkirken.

Vi siterer koret:

Kom, bli med, kom bli med!
Kom, bli med, kom bli med!
Å kom og bli med til det himmelske land!

Over en tid utga han The Conference Journal og The Christian Advocate og fra 1855 foreleste William Hunter i hebraisk ved Alleghany College. Den siste tiden av sitt liv var Hunter prest i den episkopale metodistkirken i Alliance, Stark Country, i Ohio. Han redigerte ellers Minstrel of Zion (1845), Select Melodies (1851) og Songs of Devosjon (1859). William Hunter døde i Cleveland i Ohio 18. oktober 1877 i en alder av 66 år.

Vi siterer strofe to:

I himmelen land er ei sukk eller smerte,
Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann.
Å synder du har ingen fred i ditt hjerte,
Så kom og bli med til det himmelske land!

Det er trøsterike ord for den som opplever smerte og lidelse på sin vei her i denne verden vi møter i de to første strofene: "Vi går til det land, hvor de hellige hviler / De saliges hjem på den evige strand / I himmelen land er ei sukk eller smerte / Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann". Men samtidig er sangen en innbydelse om å komme til Jesus for den som ennå ikke er kommet til tro: "Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler / Kom, kom og bli med til det himmelske land!"

Vi siterer strofe tre:

Der har hver en hellig sin herlige bolig,
Dens strålende skjønnhet ei fatte vi kan.
Bedrøvede venn, som er arm og urolig,
Å kom og bli med til det himmelske land!

William Hunter har skrevet over 125 hymer og flere av disse er også blitt oversatt til forskjellige indianerspråk. Vi finner to sanger av ham på norsk i Sangboken. Mest kjent av hans sanger på norsk er Den store lege nå er nær, Frydefull, frydefull går jeg og Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Vi siterer strofe fire:

Fatt mot, kjære pilegrim, se veien er banet!
Der venter oss floden med levende vann,
En salighet stor som vi aldri har anet, -
Å kom og bli med til det himmelske land!

Leif Haugen. Bergen, 3. januar 2012

Kilder:

Sangboken (1962)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 964-965
Tobias Salmelid (1997), s. 179 og s. 415

Salmen på Hymnary.org



William Hunter på Hymnary.org
William Hunter på CyberHymnal

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn.

Sangen er skrevet av evangelisten og forfatteren Allan Törnberg i 1956. Det er en av hans aller siste sanger. Samme året som han skrev sangen, døde Allan Törnberg av malariafeber. På grunn av copyright gjengir vi ikke teksten på svensk. Jeg har derfor gjort min egen oversettelse (LeH) på norsk ut fra den svenske originalteksten. Sangen er på fire strofer. Originalen heter Jesus, jag viskar ditt namn.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn,

der hvor ved korset jeg stod,

møtte din frelses åpne favn,

ble renset i ditt blod.

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn

og ble renset i ditt blod.

Den svenske forkynneren, sangforfatteren og komponisten Allan Erik Hubert Törnberg ble født i Hässjö 27. mars 1907. Han er representert i 1986 års psalmbok med sangene/salmene Gud är trofast! Så ljöd sången og Säg, känner du det underbara namnet som vi finner i salmeboken som henholdsvis nummer 30 og 47.

Vi siterer strofe to (LeH):

Å Jesus, jeg stille hvisker ditt navn,
de mørkeste skygger flyr,

her finner skuten trygt sin havn,

en morgen atter gryr.

Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn

og en morgen atter gryr.

Etter studenteksamen i 1925 ble Allan Törnberg tilsatt som bankmann i Ulricehamn og Borås, skriver Dahlstrøm. Det føltes som en befrielse å komme vekk fra foreldrenes årvåkne blikk. Men livet ble ikke slik som Törnberg hadde tenkt. Han ble en slave under alkoholens svøpe og det kom så langt at han hadde tenkt å ta sitt eget liv. I 1926 prøvde han å skjære over sin egen pulsåre. Men Gud hadde andre planer med ham. Da han våknet om morgenen, var blødningen stanset og 26. februar 1928 ble Allan Törnberg omvendt til Gud på et av pinsemenighetens møter. 

Vi siterer strofe tre (LeH):

Å Jesus, ditt navn gir meg himmelsk trøst,
når sorgen tynger mitt sinn,

leger all uro din røst,

smertens tåre fra kinn.

Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn;

du tørker tåren fra kinn.

Allan Törnberg ble evangelist i den svenske pinsebevegelsen og i 1933 ble han tilsatt som predikant og medarbeider til den berømte forkynneren Lewi Petrus i Stockholm. Under krigen ledet han i tre år Smyrnaförsamlingen i Göteborg og i 1945 ble Törnberg kalt til å bli Lewi Petrus? etterfølger i Stockholm. Men under en reise til misjonsfeltene i Sør-Amerika i 1954 pådro Allan Törnberg seg ondartet malariafeber. Etter dette fikk han en alvorlig hjertelidelse som førte til at helsen sviktet i ung alder. Men Törnberg rakk å bli en av Sveriges mest kjente og avholdte forkynnere. Allan Törnberg døde 2. desember 1956, kun 49 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å Jesus, når løpet mitt fullendt er,
og løst ifra jordens tvang,

mitt håp alene, min Jesus kjær,

evig min jubelsang.

Jesus, å Jesus, ditt dyreste navn

blir evig min jubelsang.

Leif Haugen. Bergen, 5. desember 2011

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74

Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Velsignet er det hjem for visst.

Salmen er skrevet av den tyske embetsmannen og salmedikteren Christoph Carl Ludwig von Peil i 1782. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 847 med syv strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 746 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet er det hjem for visst
der lyset er vår Herre Krist!
Hvor han ei er, er verden tom,
med ham hvert hus en helligdom.

Christoph Carl Ludwig von Pfeil ble født i Grünstadt, nær Worms i Tyskland, 20. januar 1712. Her var hans far, Quirin Heinrich von Pfeil i tjeneste hos greven av Leiningen. Aanestad skriver at faren var assessor eller dommer og hadde studert i Halle hvor han var blitt omvendt. Under et besøk i farens hjem, hadde Francke lagt hånden på den unge gutten og velsignet ham. Fem år senere døde faren og gutten ble sendt til sin farbror som var prest. Denne lot Ludwig von Pfeil studere jus i Halle og Tübingen og den unge studenten ble gjennom sin søster tidlig vunnet for Herren.

Vi siterer strofe to (NoS):

Velsignet er det hjem, den ætt
hvor alle er i troen ett,
hvor sammen de vil tjene Gud
og trofast følge Herrens bud.

Pfeil ble immatrikulert ved Universitetet i Halle i 1728. Etter avsluttede studier ved Universitetet i Tübingen, ble han i 1732 utnevnt til sekretær ved legasjon i Regensburg. Deretter ble von Pfeil i 1737 Justis- og Regjeringsråd i Stuttgart og i 1745 utnevnt til Tutelar-raths-Präsident. I 1755 ble von Pfeil tilsatt som Kreisdirectorialgesandter til Swabian Diet og videre i 1758 utnevnt til Geheim Legationsrath og før han endelig i 1759 ble Geheimrath (rådsherre) og diplomat i Württemberg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velsignet er hvert hus og rom
som gjøres til en helligdom
der bønnens ild er stadig tent,
og Faderen i ånd er kjent.

Han fant seg imidlertid til slutt ikke lenger i stand til å samarbeide i gjennomføringen av eneveldet i Württemberg hos statsminister grev Montmartin. Han leverte inn sin avskjedssøknad 13. april 1763 og flyttet til godset Deufstetten, i nærheten av Crailsheim, som han hadde kjøpt i 1761. Men i september 1763 ble han utnevnt av Fredrik den store til rådsherre og akkreditert prøyssisk minister. Han ble også slått til baron av keiser Josef II. Og i 1765 mottok han Røde Øgle-korset av Fredrik den store. Men en tilbakevendende feber lenket ham til sengs hvor han ble til sin død 14. februar 1784.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Velsignet folk, velsignet land
hvor troen hjemstavn finne kan,
hvor Herrens fred og varetekt
er hellig arv fra slekt til slekt.

Salmen er oversatt til norsk i 1915 av Gustav Jensen etter den tyske salmen Wohl einem Haus da Jesus Christ allen das All in allem ist. Originalen er på åtte strofer og ble skrevet etter at von Peil i 1746 hadde hørt en preken over evangeliet på "1. søndag etter trefoldighet" om Jesus som barn i tempelet, skriver Aanestad. På svensk heter salmen Välsignat är det hem förvisst og den ble oversatt av Johan Alfred Eklund i 1911.

Vi siterer strofe fem (NoS):

O Herre Jesus, hjelp du meg,
så jeg og mine tjener deg,
i troskap lever som du vil
og hører deg for evig til.

Leif Haugen. Bergen, 1. desember 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 669-670 og sp. 1116

Christoph Carl Ludwig von Pfeil på Wikipedia

I dine hender, Fader blid.

Salmen er skrevet av av den tyske teologen og salmedikteren Nikolaus Selnecher i 1578. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 596 og i Sangboken som nummer 873 med fire strofer. Salmen ble oversatt til norsk av M. B. Landstad i 1861. Den tyske originaltittelen er Ach, bleib bei uns, Herr Jesu Christ. Salmen synges til en nyere melodi av Trond Kverno fra 1975.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har,
ta du det alt i ditt forvar!

Nikolaus Selnecker ble født i Hersbruck i Tyskland 5. desember 1532. Han er kjent både som musiker og teolog, men minnes i dag først og fremst som salmedikter. Selnecker var i tillegg en av hovedforfatterne bak Konkordieformelen sammen med Jakob Andreæ og Martin Chemnitz. I Norsk Salmebok er Nikolaus Selnecker representert med tre salmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.

Som ung var Nikolaus Selnecher organist i Nürnberg. Han studerte under Melanchthon ved Universitetet i Wittenberg hvor han ble uteksameninnert i 1554. Senere arbeidet Selnecher som hoffpredikant og musiker i Dresden. Nikolaus Selnecher er rangert som en av de betydeligste salmediktere i sin samtid.

 Vi siterer strofe tre (NoS):

I deg jeg har den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.

Nikolaus Selnecker var sønn av Georg Selnecker, protonarius i Nürnberg. I 1536 flyttet familien til Nürnberg og da Nicolaus var 12 år gammel, ble han utnevnt til organist ved Kaiserburg kapell i Nürnberg. Selnecker studerte senere ved Universitetet i Wittenberg fra 1530 og ble en av favorittelevene til Melanchton. Han foreleste som privatdosent, men på slutten av 1557 ble Selnecker utnevnt til andre hoffpredikant i Dresden, og veileder til Prins Alexander. Nikolaus Selnecker førte også tilsyn med utdanningen av korguttene i det kongelige kapell. Han ble ordinert til prest i Wittenberg 6 januar 1558. Salmelid skriver om ham at "Selnecker var alltid mer opptatt av hva som var Guds lære enn hva de store teologene lærte." Nikolaus Selnecker døde i Leipzig 24. mai1592 etter noen få dagers sykeleie. Ved gravferden ble det sagt at Selnecker "var tro mot den sannhet han engang hadde erkjent og bekjent." (Aanestad).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det er min tro, o Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
Ifra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!

Amen, amen, amen.

Leif Haugen. Bergen, 6. november 2011

Kilder:

Sangboken (1962)

Norsk Salmebok (1985)

Nikolaus Selnecker på norske Wikipedia
Nikolaus Selnecker på engelske CyberHymnal

Å hvor salig det skal blive.

Sangen er skrevet av den svenske predikanten og sangforfatteren Svening Johansson og vi finner den i Sangboken som nummer 899 med fem strofer. På svensk finner vi sangen med syv strofer. De fem første er skrevet av Svening Johnsson i 1880, mens strofe seks og syv er lagt til av C. A. Mellberg senere. Frikirkens salmebok, Ære være Gud (ÆvG), har sangen som nummer 718 med fem strofer. Sangen er ellers oversatt til norsk av Tønnes Dahle i 1885 og synges til en norsk folketone.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Å, hvor salig det skal blive
når Guds barn får komme hjem,
ingen kan den fryd beskrive
å få bo i himmelen,
skue Jesus, skue Jesus,
når han henter sine hjem!

Den svenske tittelen er O vad sällhet då skall bliva og Svenning Johansson er også kjent for å ha skrevet sangene Alltid salig, om ej alltid glad og Jesus, full av kärlek, ropar. Lova Herren (1988) har sangen som nummer 698 under "Det himmelska hemmet", mens vi i den læstadianske sangboken Sions Sånger (1981) finner sangen som nummer 238 under temaet "Längtan till hemlandet".

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Å, hvor salig, å, hvor salig
å få tro på Jesus her,
men dog enda mere salig
å få se ham som han er,
være hjemme, være hjemme,
fri fra sorger og besvær!

Svening Johansson ble født på Säldeberget i Stengårdshults sogn i Jönköping 1. desember 1827. Han var fra 1852 fripredikant i Rångedala sogn som ligger i Älvsborg og i 1853 virket han i traktene rundt Falköping og Skövde. Fra 1854 til 1884 arbeidet Johansson som omreisende bokselger for Jönköping traktatselskap og senere Jönköping missionsförening.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Gud skje lov, snart får jeg tage
avskjed fra min vandring her,
slippe fri fra sorg og plage,
komme hjem til himlen der,
og i evig, evig glede
være Herren Jesus nær!

Svening Johansson var forkynner og styremedlem i det Svenska Missionsförbundet fra 1879 til 1897. Han var pastor i Jönköpings stadsmissionsförening fra 1886-98 og var også forstander for det gamle misjonshuset i byen. Svening Johansson var fra 1855 gift med Maria Christina Boman fra Habo og etter hennes død med Anna Lisa Jansdotter fra Värsås fra 1877 og frem til sin død i Jönköping 2. april 1898. Han ble vel 70 år gammel.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Der vi slipper skilles mere,
ingen tåre felles der,
ingen sorger der skal være,
herligheten kommet er.
Å den dagen, å den dagen,
give Gud den snart var nær!

Origianlen har syv strofer. Den norske versjonen slutter med strofe fem. På svensk finner vi den siste strofen slik: "Där i himlen, där i himlen / får du vila ut en gång / Där i himlen, där i himlen / skall ej tiden bli för lång / Där vi sjunger, evigt sjunger / Guds och Lammets nya sång". Det er den nye sangen til Lammet som kjøpte oss til Gud med sitt blod. Da er kampen over og vi får gå inn til Guds evige hvile.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Vær frimodig, du skal vinne
veien frem til hvilens hjem!
Jesus alltid ha i sinne,
løft ditt blikk mot himmelen!
Jesus kommer, ja, han kommer
snart og henter sine hjem!

Leif Haugen. Bergen, 1 oktober 2011

Kilder:

Sangboken (1984)
Ære være Gud (1984)

Sangen sitert på blogspot.com
Svening Johansson på Wikisource
Svening Johansson på slektsiden Genvägar

Herre, samle nå oss alle.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1872. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 589 med tre strofer. Her står den plassert under "Til åpning". Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 20 med en strofe. Her finner vi bare strofe en sitert. Den norske Sangboken har salmen som nummer 19. Den ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1876.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, samle nå oss alle
om ditt dyrebare ord!
Som et vårregn la det falle
på vårt hjertes tørre jord!
Nådig du din Ånd oss sende
og din ild i blant oss tenne!
/: La oss i vår armod kjenne
kraften fra ditt rike bord! :/

Tittelen på denne svenske bønnesalmen er Herre, samla oss nu alla. Salmen benyttes ofte som innledning til møter og gudstjenester eller som en salme rett før prekenen. Melodien er ved Willam Bradbury eller Wolfgang Wessnitzer skriver svenske Wikipedia. I Koralbok för nye psalmer fra 1921 finnes det også en melodi ved Michael Haydn, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lær oss trofast å ta vare
på det ord som vi har fått!
Led oss i ditt lys, det klare,
på den vei du selv har gått!
Gjør for deg vårt hjerte stille,
la ei vantro oss forville,
/: Herre, la oss ei forspille
nådestunden vi har fått. :/

Salmen kan gjerne synges som en salme i forbindelse med Såmannssøndagen. En av tekstene finner vi i Luk 8, 4-15: "Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt."

Vi siterer strofe tre (NoS):

La oss akte vel på tiden,
mens du søker oss O Gud!
Snart går nådens tid, og siden
får vi ikke flere bud.
Herre, hjelp oss nå å høre
Ordet som kan salig gjøre,
/: lukk du opp vårt hjertes øre,
hør oss, du vår frelses Gud! :/

Leif Haugen. Bergen, 2. september 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Om salmen på Wikipedia
Teksten til den svenske salmen

Så mørk er ei natt, så hård er ei nød.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1861. På svensk heter den Så mörk är ej natt, så hård är ej nöd og vi finner den blant annet i Sionstoner (1889) som nummer 226. Sangen ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1867 og tittelen på den norske sangen er Så mørk er ei natt, så hård er ei nød. Vi finner den i Sangboken (1962) som nummer 406 med fire strofer og i Sangboken (1983) som nummer 473 med tre strofer. På svensk finner vi sangen både med fire og fem strofer.

Vi siterer strofe en:

Så mørk er ei natt, så hård er ei nød
At Jesus ei hjelpe formår.
Mitt lys og mitt liv i mørke og død,
Den samme i dag som i går.
Se, Jesus er nær,
Om stundom han synes langt borte!

Sangen har et refreng som i den svenske utgaven gjentas etter de første fire strofene. I strofe fem er refrenget litt annerledes og her følger også den norske oversettelsen den originale svenske teksten. Slik går strofe en på svensk: "Så mörk är ej natt, så hård är ej nöd / Att Jesus ej hjälpa formår / Mitt ljus och mitt liv i mörker och död / Densamme i dag som i går / Se, Jesus är när / fast stundom han synes mig fjärran."

Vi siterer strofe to:

Han lyser meg gjennom dødsskyggens dal
Og selv er han bleven for meg.
En levende vei til himmelens sal.
En kilde av liv uti seg.
Se, Jesus er nær,
Om stundom han synes langt borte!

Strofen finnes ikke i den norske sangbøkene, men er oversatt fra den svenske utgaven. Jeg har valgt å oversette refrenget slik vi finner det i strofe en og to i originalen. Slik er strofen på svensk: "Han lyser mig genom dödsskuggans dal / Och själv har han blivit för mig / En levande väg till himmelens sal / En källa av liv uti sig / Se, Jesus är när / fast stundom han synes mig fjärran."

Vi siterer strofe tre:

Vel går det imot, å tro og ei se,
Visst koster det møye og strid!
Men Jesus som bar min evige ve,
Er også i stormen min fred!
Se, Jesus er nær,
Om stundom han synes langt borte!

Strofen er gjengitt i den norske Sangboken (1962) som strofe to. Vi finner den også i Sangboken (1983) men med en litt forandret tekst og et omskrevet refreng. Begge de norske sangbøkene har for øvrig sangen plassert under temaet "Kamp og seier".Vi tar også med den svenske teksten som går slik: "Visst bär det emot att tro och ej se / Visst kostar det möda och strid / Men Jesus, som en gång burit mitt ve / Är även i stormen min frid / Se, Jesus är när / fast stundom han synes mig fjärran."

Vi siterer strofe fire:

I Jesus jeg er alt salig og ren,
Skjønt syndene trykker meg her!
Jeg er jo hans brud, jeg er jo hans venn,
Han har meg evinnelig kjær!
Se, Jesus er nær,
Om stundom han synes langt borte!

Sangen bygger delvis på Salme 23 i Bibelen: "Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg." (Salm 23, 1-5). Slik finner vi strofe fire på svensk: "I honom jag är ock tvagen och ren / Fast synderna trycker mig än / Jag är ju hans brud ? han håller mig kär / Och aldrig han glömmer sin vän / Se, Jesus är när / fast stundom han synes mig fjärran."

Vi siterer strofe fem:

Og snart får jeg se min venn som han er,
Og synge en gladere sang
Når frigjort fra alt som trykker meg her,
Jeg står for hans åsyn engang.
Og da er han nær
og synes ei lengere borte.

Intet mørke er for tykt for Guds kjærlighets gjennomstrømmende lys. Det fikk også Lina Sandell erfare. Sangen er skrevet i tiden rundt drukningsulykken og farens tragiske død. Lina Sandell slet hele sitt liv med kamp, lidelse og sykdom. Men hun visste også hvor hun skulle finne trøst i anfektelsens stund: "Så mørk er ei natt, så hård er ei nød / At Jesus ei hjelpe formår / Mitt lys og mitt liv i mørke og død / Den samme i dag som i går."

Vi siterer den siste strofen på svensk:

Och snart får jag se min vän, som han är,
Och sjunga en gladare sång,
När frigjord från allt,
som ängslar mig här,
Jag står för hans anlet´ en gång.
Och då är han när
och synes mig längre ej fjärran.

Leif Haugen. Bergen, 1. juli 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Stora Nätpsalmboken 2010

Sist oppdatert: 29. juli 2011

O Hellig Ånd mitt hjerte.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finne salmen i den danske sangboken Hjemlandstoner (HjT) som nummer 594 med tre strofer. Her står salmen plassert under temaet "Herlighedshåbet". Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1922 og vi finner den i Nynorsk Salmebok under tittelen Å Gud, mitt hjarta stundar. Her står salmen med fire strofer, men originalen er bare på tre.

Vi siterer strofe en (HjT):

O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår,
det søde hjem,
Jerusalem,
hvor al min nød og smerte
sit pas og afsked får.
O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår,

Svane-Sang ble utgitt året etter forfatterens død. Tittelen Svane-Sang refererer til den forestilling at svanen synger i sitt dødsøyeblikkk. Den består av var åndelige sanger som var skrevet i de siste år av Brosons levetid. Sangene er mer av en privat oppbyggelig karakter enn salmene ellers. De var ikke beregnet til offentliggørelse. Svane-Sang består for det meste av åndelige viser, men enkelte dikt betegnes likevel som salmer og er tatt inn både i de danske og norske salmebøkene. Det gjelder ikke minst salmene Den store hvite flokk å se og Jeg ser deg o Gud lam å stå.

Vi siterer strofe to (HjT):

Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor
blandt blinde skær
mod strøm og vejr,
til frydeborg at lande?
Jeg skal, jeg er derfor.
Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor.

I motsetning til Troens rare Klenodie som hadde som oppgave å være salmebok for Brorsons menighet, så har Svane-Sang en langt mere personlig tone. Mange av diktene i samlingen kan nærmest defineres som subjektive og moderne jeg-dikt. Det meste er sprunget frem av Brorsons personlige religiøse liv og av den musikkglede som han dyrket innenfor familiens vegger. Brorson vender blikket oppover og skuer med lengsel i et himmelsk syn den triumferende Kristus som regjerer på tronen. Om ikke så lenge er han også der.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!
Gør troen kek
mod bølgens skrek,
hold selv ved roer og anker,
du ved, hvad jeg formår!
Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!

Leif Haugen. Bergen, 4. juni 2011

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Salmen på Kalliope
Salmen på Cyberhymnal

Meg bleknet alle roser.

Salmen Meg bleknet alle roser er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den i en eldre utgave av Hjemlandstoner (HT) som nummer 234. I denne sangboken står salmen publisert med seks strofer. Hjemlandstoner (1989) har den som nummer 369 med fem strofer. Salmen er oversatt til norsk og svakt modernisert av meg i 2011. Originaltittelen er Mig blegned alle Roser.

Vi siterer strofe en (HT):

Meg bleknet alle roser,
men en skøt frem i knopp.
Det var den Herre Jesus,
hvor han seg lukket opp.

Hjemlandstoner eller Zions frydesange paa veien til det nye Jerusalem, som den også kalles, er den store klassiske og folkelige forsamlingssangboken for indremisjonen i Danmark. Stoffet i denne sangboken var ment å være et supplement til den offentlige danske salmeboken.

Vi siterer strofe to (HT):

Jeg så ham i hans ansikt
og i hans hjerte inn.
Da bøyde seg mitt stive kne,
og tåren rant på kinn.

Det er ikke skrevet så mye om Johannes Levinsen, men vi kjenner likevel til noen få glimt fra livet hans. Som ung student begynte han å brevveksle med vår egen Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde sendt ham noen dikt og ønsket å få kommentarer til det han hadde skrevet. Bjørnson hadde nettopp kommet hjem fra en reise og han var trett. Men han leste nå gjennom diktene og svarte i brevs form. Saken hadde seg slik at Bjørnson var ganske avvisende og mente at diktene var meget uferdige. Og det skrev han da også tilbake i brevet til Levinsen. Men Bjørnsons hustru, Karoline, syntes at mannen hennes hadde vært vel hard med den unge dikteren. Og i et senere brev høsten 1871 til vennene Gotfred og Margrete Rode beklager Bjørnstjerne Bjørnson at han skrev så kvast tilbake.

Vi siterer strofe tre (HT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg tør det knapt her tro.
Akk kan du vel, du fagre blomst,
i dette hjerte gro?

Den unge Johannes Levinsen virket som prest ved de Classenske Arbejderboliger i København. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist i sognet. Men motgang kom. Trolig er det sykdom som gjør at hans drømmer brister. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg. Og i 1884 dør Johannes Levinsen bare 31 år gammel. Han fikk en uhelbredelig blindtarmbetennelse. Men Johannes Levinsen var ikke bitter. På tross av skuffelser og sykdom, har han tatt sin tiflukt til Herren.

Vi siterer strofe fire (HT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg er deg ikke verd.
Jeg skuslet bort min beste kraft
i fremmed ledingsferd.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Levinsen hadde egentlig tenkt å bli dikter og hadde Bjørnstjerne Bjørnson som sitt ideal. Men da Bjørnson beveget seg bort fra kristendommen, valgte Johannes Levinsen å følge en annen kurs. Han reiste til København for å studere teologi. Men det var først mange år senere at han som prest traff en unge pike i København. Hun fortalte ham åpent og enfoldig om sin egen omvendelse og Johannes Levinsen fikk se frelsen full og fri. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i Sangboken, en oversatt og en i original. I Norge har vi også sangen At du har meg elsket, det vet jeg så nøye etter ham. Johannes Levinsen døde 7. oktober 1884.

Vi siterer strofe fem (HT):

Jeg vil deg daglig vanne
med tårer om jeg må.
Og sette for mitt hjertes dør
ditt korses røde slå.

Rosen og blomsten er et yndet motiv i kristne sanger og salmer. Vi finner rosen som et meget sentralt symbol hos Brorson. Også Johannes Levinsen benytter seg av dette. Til overskrift på sangen har han satt Den yndigste Rose. Brorson bruker rosen som et bilde på Jesus i salmen Den yndigste rose er funnet. Symbolikken henter han fra Salomos Høysang. Bildet med rosen er gjennomført i hele salmen. Hos Johannes Levinsen glir bildet mer over fra rosen til blomsten. Selv rosen blekner mot Jesus. En annen skjøt frem i knopp. Det er Jesus. Strofe tre og strofe seks har begge bildet med den fagre blomst.

Vi siterer strofe seks (HT):

Jeg lover deg mitt hjerte,
jeg lover deg min munn.
Å bli hos meg, du fagre blomst,
helt til min siste stund!

Leif Haugen. Bergen, 1. mai 2011

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1989)

Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Jeg går til himlen, der er mitt hjem
At du har meg elsket, det vet jeg så nøye
Danske Litteraturpriser

Salmen Mig blegned alle Roser i originalutgave