Salmebloggen til Leif Haugen

Finnes som Jesus en venn i trengsel.

Salmen er skrevet av Johnson Oatman i 1895. Den engelske teksten er There's not a friend like the lowly Jesus. Den er også kjent under tittelen No, Not One. Refrenget begynner med ordene Jesus knows all about our struggles. Vi finner salmen i Hymnal for Worship & Celebration som nummer 422 med fem strofer og et refreng. Sangen er oversatt og til dels gjendiktet til norsk av Leif Haugen (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Finnes som Jesus en venn i trengsel,
ikke en, ikke en!
Ingen som han fyller all vår lengsel,
ikke en, ikke en!

Da salmen kom ut første gang fikk den tidlig er stor popularitet og dukket opp i en rekke sang- og salmebøker. I løpet av et års tid var sangen utgitt i ikke mer enn 35 sangbøker, skriver Aanestad. Den ble også sunget i Norge, men jeg har ikke funnet den i noen nyere sangbøker. Jeg har derfor skrevet min egen ugave av sangen.

Vi siterer refrenget (LeH):

Jesus du kjenner til all min trengsel,
du skal meg lede dag for dag.
Ingen som deg fyller all min lengsel,
ikke en, ikke en!

Johnson Oatman debuterte forholdsvis sent som sangforfatter. Han var 36 år gammel da han skrev sin første sang som på engelsk heter I am walking with my Saviour. Siden den gang skrev Oatman et par hundre sanger årlig slik at det alt i alt ble mer enn 5.000 sanger, forteller Aanestad videre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Finnes det noen så stor og herlig,
ikke en, ikke en!
Finnes det noen så god og kjærlig,
ikke en, ikke en!

Johnson Oatman var en amerikansk sangforfattter og metodistprest. Sangene hans ble tatt inn i en rekke frikirkelige sangbøker og etter hvert fant han også veien til lutherske sangbøker. Danske Hjemlandstoner fra 1989 har to sanger av Oatman. Det er Når dig livets bølger tumler sælsomt om (nummer 9) Du vandringsmand til den gylne stad (nummer 522).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Finnes en stund hvor han ei er nær oss,
ikke en, ikke en!
Finnes en natt så mørk han ei ser oss,
ikke en, ikke en!

Aadland lister opp fire sanger av Johnson Oatman. Det er sangene Er du stundom prøvet på din reise, Finnes som Jesus en venn i nøden, Før som synder langt fra Jesus og Med Gud jeg går hans budords vei. Metodistenes Salmebok har flere av sangene.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Finnes den Vennen som vil gå fra ham,
Ikke en, ikke en!
Finnes den synder og Han går fra ham,
ikke en, ikke en!

Den amerikanske salmedikteren Johnson Oatman ble født nær Medford i New Jersey 21. april 1856. Han ble medlem av Methodist Episcopal Church da han var 19 år. Selv om han aldri var pastor i noen kirke, fikk han likevel lov til å forkynne Guds Ord og ble ordinert til prest i metodistkirken. Tidlig i livet var han involvert i familiens handelsvirksomhet, men da hans far døde, gikk Johnson Oatman inn i forsikringsbransjen. Men det var ikke før i 1892 at han begynte å skrive sanger, og fra da av og til sin død i 1922, skrev han i gjennomsnitt 4 til 5 nye tekster hver uke resten av sitt liv. Mange av sangene bærer preg av en dyp hengivenhet og en ekte kristen glede.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Finnes en Frelser som ham i vrimlen?
Ikke en, ikke en!
Vil Han oss nekte et hjem i himlen?
Ikke en, ikke en!

Leif Haugen. Bergen, 12. mai 2012

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 310
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 578

There's not a friend like the lowly Jesus

Johnson Oatman på CyberHymnal
Salmen Higher Ground på Cyberhymnal

Blir du stundom prøvet på din reise her

Oppdatert 13. mai 2012

Frykter jeg min tro å miste.

Sangen er skrevet av Ada Ruth Habershon i 1906. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 314 med fire strofer. Sangen ble oversatt til norsk av Knut T. Lunde i 1909 og den står plassert under temaet "Guds omsorg, tro og tillit". Melodien er ved Robert Harkness. Den engelske originalen heter When I fear my faith will fail.

Vi siterer strofe en (SaB):

Frykter jeg min tro å miste,
Jesus holder fast!
Vil til fall meg Satan friste,
Jesus holder fast!

Ada Ruth Habershon ble født i Marylebone i England 8. januar 1861. Hennes far var den kjente legen Dr. Samuel Osborne Habershonoh moren hennes het Grace Habershon. Ada gikk på kostskole i Dover, men bodde ellers det meste av sitt liv i London. Hun vokste opp i et kristent hjem med troende, bedende foreldre og hennes unge hjerte ble "tidlig ledet til tro på Frelserens kjærlighet", skriver Aanestad.

Vi siterer koret (SaB):

Han meg holder fast,
Han meg holder fast!
For min Frelser elsker meg,
Han meg holder fast!

Mrs Habershon var en dyktig skribent og godt kjent i sin Bibel. Hun ble snart medlem i sirkelen rundt predikanten Charles Spurgeon. Og i 1884 møtte Ada R. Habershon de kjente vekkelsesforkynneren Dwight L. Moody og Ira D. Sankey under deres forkynnerreise i England. På oppfordring fra Moody besøkte hun USA hvor hun holdt en rekke forelesninger over Det Gamle Testamentet.

Vi siterer strofe to (SaB):

Snart jeg ville taket slippe,
Han må holde fast.
Lett min kjærlighet kan glippe,
Han meg holder fast!

Det var i 1899 at Ada Ruth Habershon skrev sin første sang. Mrs Habershon skrev flere salmer på tysk og hennes første engelskspråklige salmer kom i 1901 mens hun lå syk. I 1905 turnerte Charles M. Alexander og Ruben A. Torren i Storbritannia og Alexander spurte Habershon å hun kunne skrive salmer til bruk under denne evangeliske kampanjen. Habershon sendte Alexander i denne anledning over 200 salmer.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den han vant, han aldri glemmer,
Jesus holder fast!
Som sin dyre skatt meg gjemmer,
Han meg holder fast!

Robert Harkness forteller på CyberHymnal hvordan sangen Frykter jeg min tro å miste (Han meg holder fast) ble til: "Under en kampanje i Toronto i Canada, kom en ung mann til meg og sa han var redd for at han ikke ville være i stand til å holde fast ved troen. En dag eller to senere sendte jeg et brev til Miss Ada Habershon i London hvor jeg ba om en sang med forsikring om å lykkes i det kristne livet. Ukene gikk og et par måneder senere, under en stor kampanje i Philadelphia i USA, mottok jeg syv nye sanger skrevet av Miss Habershon. Det var Dr. Torrey som holdt preken denne ettermiddagen og jeg satte av tid til å skrive melodier til disse syv tekstene. En av dem var Frykter jeg min tro å miste. Samme kveld ble den introdusert av Chas. M. Alexander for et publikum på 4.000 mennesker. Den vakte umiddelbar begeistring og den har fortsatt sin gang over store deler av verden hvor den er blitt oversatt til en rekke språk."

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg ble kjøpt med Jesu vunder,
Han meg holder fast!
Han lar ei min sjel gå under,
Han meg holder fast!

Leif Haugen. Bergen, 3. mai 2012

Kilder:

Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 689
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 821-822

Sangen i midi fra CyberHymnal
Ada Ruth Habershon på Wikipedia
Ada Ruth Habershon på CyberHymnal

Det meg gleder mest er Jesu underfulle frelsesverk.

Sangen står i Sangboken (SaB) fra 1984 som nummer 245 med tre strofer. Vi finner også sangen til Thorwald Løwø i Segertoner på svensk som All min fröjd jag har i Jesus. I utgaven fra 1960 står sangen som nummer 64. Sangen er ellers oversatt til færøysk som Tað, meg gleðir mest, er Jesu undurfulla frelsuverk. Vi finner den på nettsiden Sang.fo.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det meg gleder mest er Jesu
underfulle frelsesverk,
Som kan reise opp den svake,
gjør den kraftesløse sterk,
Som kan bringe lys og glede
der hvor sorgen er så stor,
Trøste den som titt her nede
gråte må på syndens jord.

Det meg gleder mest er Jesus underfulle frelsesverk er skrevet av Thorwald Løwø i 1901. Han var da bare 18 år gammel. Familien til Thorwald Løwø hadde vanskelig for å akseptere at gutten var blitt en kristen. Og etter at forldrene var døde, viste det seg at gutten var blitt gjort arveløs. Det var nok et hardt slag for ham, men Thorwald Løwø kunne ikke gi opp sin kristne tro på grunn av penger.

Vi siterer strofe en på færøysk:

Tað, meg gleðir mest, er Jesu
undurfulla frelsuverk,
sum kann reisa upp hin falna,
kraftarleys øll gera sterk,
sum kann bera troyst og gleði
har, sum sorgin nívir á,
gleða tann, sum her av trega
ofta syrgin gráta má.

Thorwald Løwø ble født i på Helgeland i 1883. Han kom fra en god, gammel ætt i Nord-Norge og foreldrene hans ville at han skulle få seg et yrke og sendt ham i baker- og konditorlære i Tromsø. Bakeriet lå imidlertid vegg i vegg med et Frelsesearmelokale og her tilbrakte Thorwald Løwø mange kvelder. Det endte med at han ga seg over til Gud og etter at bestemmelsen var tatt begynte han å kalle seg Thorwald Frimann. Det var imidlertid ikke noe lett valg. Etter dette var Thorwald Frimann Løwø ikke lenger velkommen hjemme. Foreldrene hans ville ikke ha noe med ham å gjøre. Men Thorwald Løwø ble frelsessoldat og senere offiser i Frelsarmeen. Han ble blant annet divisjonssjef i Nord-Norge og ansvarlig for en avdeling ved Hovedkvarteret, skriver Nils Dybdal-Holthe.

Vi siterer strofe en på svensk:

All min fröjd jag har i Jesus,
Han är kärleksfull och god,
Han uppresa kan de svaga,
Ge åt vandraren nytt mod.
Han kan trösta dem som klaga,
När ock nöden är som störst.
Skänker ro jämväl i döden,
Den hos honom släckt sin törst.

Haakon Dahlstrøm skriver at det har vært spekulert i om Thorwald Løwø har oversatt sangen fra engelsk. "En del sangbøker har antydet at teksten er skrevet av den amerikanske sangevangelisten Thoro Harris", forteller han videre. Men Harris har selv fortalt at han hørte sangen i en svensk kirke og oversatte den til engelsk. Hans versjon er på fire verselinjer og et refreng. Vi har slått strofen sammen til åtte verselinjer. Tittelen på engelsk er Who can cheer the heart like Jesus. Sangen er også kjent under tittelen All that thrills my soul is Jesus.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Who can cheer the heart like Jesus
By his presence all divine
True and tender, pure and precious
O, how blest to call him mine
All that thrills my soul is Jesus
He is more than life to me
And the fairest of ten thousand
In my blessed Lord I see.

Leif Haugen. Bergen, 1. april 2012

Kilder:

Sangboken (1984)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 72-74

Tobias Salmelid (1997), s. 74 og s. 266

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 319

Kvifor vart songen til av Nils Dybdal-Holthe

Si allting til Jesus.

Sangen er skrevet av Mathilde Wiel-Öjerholm i 1881. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 585 med tre strofer. Sangen står plassert under temaet "Bønn".

Vi siterer strofe en (SaB):

Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel.
han vet hva som engster og trykker tungt din sjel!
Om dine beste venner deg enn kan misforstå,
din Jesus deg dog kjenner, til ham du trygt kan gå!

Mathilde Wiel-Öjerholm ble født på gården Lundestad ved Halden 12. desember 1858 som barn nummer 11 i en søskenflokk på 13, skriver Aanestad. Hennes far var en velstående bonde fra en gammel norsk familie. Da Mathilde var nesten 10, flyttet familien til Säffle i Värmland, men Mathilde og hennes søster Otillia var ofte tilbake i Norge og tilbrakte sommerferier sammen med slektninger i Halden. Vinteren 1875 besøkte Mathilde og Otillia fetterne i Norge. Deres foreldre hadde begge plutselig avgått ved døden. Mens de var i huset, hadde tjenestejenten Sofie, funnet Mathilde noe "plagsom" og hadde blandet arsenikk i Mathildes havresuppe. Mathilde ble voldsomt syk, men intetanende, fortsatte hun å spise den maten som Sofie tilberedte. Mathilde døde ikke av første giftforsøk, men etter den andre forgiftningen hun ble så svak at hun var nesten lammet, og måtte bruke krykker.

Vi siterer strofe to (SaB):

Blir livsveien ensom og tornefull og trang,
Å, si det til Jesus, han vandret den en gang!
For Han din venn vil være Så ei du ensom går,
Vil dine byrder bære Og lege dine sår.

I et nytt forsøk på å ta livet av Mathilde, tente Sofie på huset der hun bodde. Men på tross av hennes svake tilstand, overlevde Mathilde døsbrannen på en mirakuløs måte. Obduksjonen av likene til Mathildes onkel og tante, avslørte imidlertid store mengder av arsenikk i hår og negler. Sofie ble arrestert for drap, samt drapsforsøk, og dømt til døden. Kildene opplyser at Mathilde Wiel skal ha besøkt Sofie på krykker i fengselet. Også presten hadde lange samtaler med den dødsdømte og Sofie kom til tro på Jesus. Hennes siste ord skal ha vært: "Nå går jeg hjem til Jesus, jeg!". 20. februar 1876 ble Sofie Johannesdotter henrettet i Halden. Hun var den siste kvinnen som ble halshugget i Norge. Men Mathilde Wiel kunne bevege seg ganske fritt etter to år og i 1882 ble hun gift med den svenske metodistpastoren Johan Melcher Öjerholm. Etter en alvorlig lungsesykdom vinteren 1984-1985, flyttet imidlertid paret i 1887 til Texas i USA. Her levde Mathilde Wiel Öjerholm de siste 16 årene av sitt liv. Hun har skrevet en rekke kristne sanger og komponert flere melodier. På norsk er hun kjent for Si allting til Jesus, Unge kristen du som nyss har funnet og Å jeg vet et land hvor Herren Gud. Vi finner to av hennes sanger i Sangboken. Mathilde Wiel-Öjerholm døde trolig i Travis County i Texas 20. august 1903, 45 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den ringeste småting som kommer i din vei,
Å, si det til Jesus, så vil han hjelpe deg!
Nei, intet er for lite Din Frelser å betro,
Å, si det kun til Jesus Så får ditt hjerte ro!

Leif Haugen. Bergen, 2. mars 2012

Kilder:

Sangboken (1983)
Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 434
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1144-1145

Mathilde Wiel på Ojerholm.com
Sofie Johannesdotter på Wikipedia

Å tro det er å legge seg ned ved korsets fot.

Sangen er skrevet av Emilie Thorup i 1889. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 397 med seks strofer. Sangen står plassert under temaet "Guds omsorg, tro og tillit". Melodien er ved Christoph Glück eller også tonen til salmen Med strålekrans om tinde. Vi finner ellers sangen i danske Hjemlandstoner som nummer 413 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å tro det er å legge
seg ned ved korsets fot
Og begge hender strekke
den Herre Krist i mot.

På dansk heter sangen At tro det er at lægge sig ned ved korsets fod. Det oppgis at sangen ble skrevet i mai 1889. Emilie Thorup var en prestedatter fra Sjælland i Danmark, men hun fikk tidlig tuberkulose og det brøt ned kreftene hennes gjennom flere år, skriver Nils Dybdal-Holthe om henne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Å tro det er å slippe
Sin egen herlighet.
Og fly til nådens klippe,
Til Jesu kjærlighet.

Emilie Thorup er født på Sjæland i Danmark 20. mai 1857. Hennes far var prest i Skuldelev og Emile vokste opp på prestegården som eldste datter i en søskenflokk på seks. Men sykdom tok hennes unge liv. Emilie Thorup døde i Skuldelev 11. februar 1890, 32 år gammel. Sangen At tro det er at lægge er trolig den siste sangen hun skrev bare noen få måneder før hun døde.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å tro det er å bygge
Sitt liv på Herrens ord,
Og søke fred og lykke
Kun der hvor Jesus bor.

Sangen er oversatt til flere språk. Foruten norsk finner vi i alle fall sangen også på færøysk som At trúgva er at falla í bøn har krossin vi. Sangen er oversatt etter Hjemlandstoner fra 1993. Den færøyske nettsiden sang.fo. skriver at oversetteren er V. Danielsen, men det er ikke oppgitt noe årstall.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å tro det er å hvile
på hans fullbrakte verk
Mot døden kunne smile,
i sorgen være sterk.

Selv om Emilie Thorup slet med sykdom, finner vi flere sanger etter henne. Men det var ikke meningen at sangene skulle publiseres. Det var hennes søstre som overtale Emilie til å offentliggjøre noen av dem i et dagblad under pseudonymet E, skriver Aanestad. Etter hennes død kom 50 av de beste sangene ut i bokform under tittelen Efterladte aandelige Digte af E. Vi finner ellers 15 av sangene i Indre Missions Sangbog fra 1910 og 4 i Hjemlandstoner fra 1953, forteller Aanestad videre.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Å tro det er å takke,
Guds vei er nådens vei.
Går titt det oppad bakke,
Gudsbarnet klager ei.

En skulle tro at Emilie Thorup's avskjed var trist og sorgfull. Men slik var det ikke. Hennes sang Å tro det er å legge seg ned ved korsets fot er et sterkt vitnesbyrd om en ung kvinne som på tross av smerter og lidelse hadde stridt den gode strid og fullendt løpet. Vi lar en av hennes søstre fortelle om henne: "Det var første gang jeg så døden. Hvor den var strålende. Hun ba far og mor om ikke å sørge og sov så stille inn som et barn, mens kveldsklokkene ringte, og far lyste velsignelsen over henne."

Vi siterer strofe seks (SaB):

Å tro det er å tage
Sin Frelser fast i hånd
Og vandre alle dage
Veiledet av hans Ånd.

Leif Haugen. Bergen, 3. februar 2012

Kilder:

Sangboken (1983)

Hjemlandstoner (1993)

Skuldelev Kirkegårds gravsteder

Tobias Salmelid (1997), s. 399 og 449

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1055-1056

 Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Sangen er skrevet av den irsk-amerikanske metodistpresten William Hunter i 1842. Vi finner den i Sangboken som nummer 138/225 med fire strofer. Sangen ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876. Originaltittelen er The Eden Above og begynnerlinjen er We're bound for the land of the pure and the holy.

Vi siterer strofe en:

Vi går til det land, hvor de hellige hviler,
De saliges hjem på den evige strand.
Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler,
Kom, kom og bli med til det himmelske land!

William Hunter ble født i Ballymoney i County Antrim i Irland 26. mai 1811. Som seksåring flyttet han i 1817 sammen med foreldrene til Amerika hvor han fikk sin videre utdannelse. William Hunter studerte ved Madison College i Hamilton fra 1830 og ble deretter prest i metodistkirken.

Vi siterer koret:

Kom, bli med, kom bli med!
Kom, bli med, kom bli med!
Å kom og bli med til det himmelske land!

Over en tid utga han The Conference Journal og The Christian Advocate og fra 1855 foreleste William Hunter i hebraisk ved Alleghany College. Den siste tiden av sitt liv var Hunter prest i den episkopale metodistkirken i Alliance, Stark Country, i Ohio. Han redigerte ellers Minstrel of Zion (1845), Select Melodies (1851) og Songs of Devosjon (1859). William Hunter døde i Cleveland i Ohio 18. oktober 1877 i en alder av 66 år.

Vi siterer strofe to:

I himmelen land er ei sukk eller smerte,
Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann.
Å synder du har ingen fred i ditt hjerte,
Så kom og bli med til det himmelske land!

Det er trøsterike ord for den som opplever smerte og lidelse på sin vei her i denne verden vi møter i de to første strofene: "Vi går til det land, hvor de hellige hviler / De saliges hjem på den evige strand / I himmelen land er ei sukk eller smerte / Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann". Men samtidig er sangen en innbydelse om å komme til Jesus for den som ennå ikke er kommet til tro: "Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler / Kom, kom og bli med til det himmelske land!"

Vi siterer strofe tre:

Der har hver en hellig sin herlige bolig,
Dens strålende skjønnhet ei fatte vi kan.
Bedrøvede venn, som er arm og urolig,
Å kom og bli med til det himmelske land!

William Hunter har skrevet over 125 hymer og flere av disse er også blitt oversatt til forskjellige indianerspråk. Vi finner to sanger av ham på norsk i Sangboken. Mest kjent av hans sanger på norsk er Den store lege nå er nær, Frydefull, frydefull går jeg og Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Vi siterer strofe fire:

Fatt mot, kjære pilegrim, se veien er banet!
Der venter oss floden med levende vann,
En salighet stor som vi aldri har anet, -
Å kom og bli med til det himmelske land!

Leif Haugen. Bergen, 3. januar 2012

Kilder:

Sangboken (1962)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 964-965
Tobias Salmelid (1997), s. 179 og s. 415

Salmen på Hymnary.org



William Hunter på Hymnary.org
William Hunter på CyberHymnal

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn.

Sangen er skrevet av evangelisten og forfatteren Allan Törnberg i 1956. Det er en av hans aller siste sanger. Samme året som han skrev sangen, døde Allan Törnberg av malariafeber. På grunn av copyright gjengir vi ikke teksten på svensk. Jeg har derfor gjort min egen oversettelse (LeH) på norsk ut fra den svenske originalteksten. Sangen er på fire strofer. Originalen heter Jesus, jag viskar ditt namn.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn,

der hvor ved korset jeg stod,

møtte din frelses åpne favn,

ble renset i ditt blod.

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn

og ble renset i ditt blod.

Den svenske forkynneren, sangforfatteren og komponisten Allan Erik Hubert Törnberg ble født i Hässjö 27. mars 1907. Han er representert i 1986 års psalmbok med sangene/salmene Gud är trofast! Så ljöd sången og Säg, känner du det underbara namnet som vi finner i salmeboken som henholdsvis nummer 30 og 47.

Vi siterer strofe to (LeH):

Å Jesus, jeg stille hvisker ditt navn,
de mørkeste skygger flyr,

her finner skuten trygt sin havn,

en morgen atter gryr.

Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn

og en morgen atter gryr.

Etter studenteksamen i 1925 ble Allan Törnberg tilsatt som bankmann i Ulricehamn og Borås, skriver Dahlstrøm. Det føltes som en befrielse å komme vekk fra foreldrenes årvåkne blikk. Men livet ble ikke slik som Törnberg hadde tenkt. Han ble en slave under alkoholens svøpe og det kom så langt at han hadde tenkt å ta sitt eget liv. I 1926 prøvde han å skjære over sin egen pulsåre. Men Gud hadde andre planer med ham. Da han våknet om morgenen, var blødningen stanset og 26. februar 1928 ble Allan Törnberg omvendt til Gud på et av pinsemenighetens møter. 

Vi siterer strofe tre (LeH):

Å Jesus, ditt navn gir meg himmelsk trøst,
når sorgen tynger mitt sinn,

leger all uro din røst,

smertens tåre fra kinn.

Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn;

du tørker tåren fra kinn.

Allan Törnberg ble evangelist i den svenske pinsebevegelsen og i 1933 ble han tilsatt som predikant og medarbeider til den berømte forkynneren Lewi Petrus i Stockholm. Under krigen ledet han i tre år Smyrnaförsamlingen i Göteborg og i 1945 ble Törnberg kalt til å bli Lewi Petrus? etterfølger i Stockholm. Men under en reise til misjonsfeltene i Sør-Amerika i 1954 pådro Allan Törnberg seg ondartet malariafeber. Etter dette fikk han en alvorlig hjertelidelse som førte til at helsen sviktet i ung alder. Men Törnberg rakk å bli en av Sveriges mest kjente og avholdte forkynnere. Allan Törnberg døde 2. desember 1956, kun 49 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å Jesus, når løpet mitt fullendt er,
og løst ifra jordens tvang,

mitt håp alene, min Jesus kjær,

evig min jubelsang.

Jesus, å Jesus, ditt dyreste navn

blir evig min jubelsang.

Leif Haugen. Bergen, 5. desember 2011

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74

Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Velsignet er det hjem for visst.

Salmen er skrevet av den tyske embetsmannen og salmedikteren Christoph Carl Ludwig von Peil i 1782. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 847 med syv strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 746 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet er det hjem for visst
der lyset er vår Herre Krist!
Hvor han ei er, er verden tom,
med ham hvert hus en helligdom.

Christoph Carl Ludwig von Pfeil ble født i Grünstadt, nær Worms i Tyskland, 20. januar 1712. Her var hans far, Quirin Heinrich von Pfeil i tjeneste hos greven av Leiningen. Aanestad skriver at faren var assessor eller dommer og hadde studert i Halle hvor han var blitt omvendt. Under et besøk i farens hjem, hadde Francke lagt hånden på den unge gutten og velsignet ham. Fem år senere døde faren og gutten ble sendt til sin farbror som var prest. Denne lot Ludwig von Pfeil studere jus i Halle og Tübingen og den unge studenten ble gjennom sin søster tidlig vunnet for Herren.

Vi siterer strofe to (NoS):

Velsignet er det hjem, den ætt
hvor alle er i troen ett,
hvor sammen de vil tjene Gud
og trofast følge Herrens bud.

Pfeil ble immatrikulert ved Universitetet i Halle i 1728. Etter avsluttede studier ved Universitetet i Tübingen, ble han i 1732 utnevnt til sekretær ved legasjon i Regensburg. Deretter ble von Pfeil i 1737 Justis- og Regjeringsråd i Stuttgart og i 1745 utnevnt til Tutelar-raths-Präsident. I 1755 ble von Pfeil tilsatt som Kreisdirectorialgesandter til Swabian Diet og videre i 1758 utnevnt til Geheim Legationsrath og før han endelig i 1759 ble Geheimrath (rådsherre) og diplomat i Württemberg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velsignet er hvert hus og rom
som gjøres til en helligdom
der bønnens ild er stadig tent,
og Faderen i ånd er kjent.

Han fant seg imidlertid til slutt ikke lenger i stand til å samarbeide i gjennomføringen av eneveldet i Württemberg hos statsminister grev Montmartin. Han leverte inn sin avskjedssøknad 13. april 1763 og flyttet til godset Deufstetten, i nærheten av Crailsheim, som han hadde kjøpt i 1761. Men i september 1763 ble han utnevnt av Fredrik den store til rådsherre og akkreditert prøyssisk minister. Han ble også slått til baron av keiser Josef II. Og i 1765 mottok han Røde Øgle-korset av Fredrik den store. Men en tilbakevendende feber lenket ham til sengs hvor han ble til sin død 14. februar 1784.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Velsignet folk, velsignet land
hvor troen hjemstavn finne kan,
hvor Herrens fred og varetekt
er hellig arv fra slekt til slekt.

Salmen er oversatt til norsk i 1915 av Gustav Jensen etter den tyske salmen Wohl einem Haus da Jesus Christ allen das All in allem ist. Originalen er på åtte strofer og ble skrevet etter at von Peil i 1746 hadde hørt en preken over evangeliet på "1. søndag etter trefoldighet" om Jesus som barn i tempelet, skriver Aanestad. På svensk heter salmen Välsignat är det hem förvisst og den ble oversatt av Johan Alfred Eklund i 1911.

Vi siterer strofe fem (NoS):

O Herre Jesus, hjelp du meg,
så jeg og mine tjener deg,
i troskap lever som du vil
og hører deg for evig til.

Leif Haugen. Bergen, 1. desember 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 669-670 og sp. 1116

Christoph Carl Ludwig von Pfeil på Wikipedia

I dine hender, Fader blid.

Salmen er skrevet av av den tyske teologen og salmedikteren Nikolaus Selnecher i 1578. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 596 og i Sangboken som nummer 873 med fire strofer. Salmen ble oversatt til norsk av M. B. Landstad i 1861. Den tyske originaltittelen er Ach, bleib bei uns, Herr Jesu Christ. Salmen synges til en nyere melodi av Trond Kverno fra 1975.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har,
ta du det alt i ditt forvar!

Nikolaus Selnecker ble født i Hersbruck i Tyskland 5. desember 1532. Han er kjent både som musiker og teolog, men minnes i dag først og fremst som salmedikter. Selnecker var i tillegg en av hovedforfatterne bak Konkordieformelen sammen med Jakob Andreæ og Martin Chemnitz. I Norsk Salmebok er Nikolaus Selnecker representert med tre salmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.

Som ung var Nikolaus Selnecher organist i Nürnberg. Han studerte under Melanchthon ved Universitetet i Wittenberg hvor han ble uteksameninnert i 1554. Senere arbeidet Selnecher som hoffpredikant og musiker i Dresden. Nikolaus Selnecher er rangert som en av de betydeligste salmediktere i sin samtid.

 Vi siterer strofe tre (NoS):

I deg jeg har den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.

Nikolaus Selnecker var sønn av Georg Selnecker, protonarius i Nürnberg. I 1536 flyttet familien til Nürnberg og da Nicolaus var 12 år gammel, ble han utnevnt til organist ved Kaiserburg kapell i Nürnberg. Selnecker studerte senere ved Universitetet i Wittenberg fra 1530 og ble en av favorittelevene til Melanchton. Han foreleste som privatdosent, men på slutten av 1557 ble Selnecker utnevnt til andre hoffpredikant i Dresden, og veileder til Prins Alexander. Nikolaus Selnecker førte også tilsyn med utdanningen av korguttene i det kongelige kapell. Han ble ordinert til prest i Wittenberg 6 januar 1558. Salmelid skriver om ham at "Selnecker var alltid mer opptatt av hva som var Guds lære enn hva de store teologene lærte." Nikolaus Selnecker døde i Leipzig 24. mai1592 etter noen få dagers sykeleie. Ved gravferden ble det sagt at Selnecker "var tro mot den sannhet han engang hadde erkjent og bekjent." (Aanestad).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det er min tro, o Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
Ifra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!

Amen, amen, amen.

Leif Haugen. Bergen, 6. november 2011

Kilder:

Sangboken (1962)

Norsk Salmebok (1985)

Nikolaus Selnecker på norske Wikipedia
Nikolaus Selnecker på engelske CyberHymnal

Å hvor salig det skal blive.

Sangen er skrevet av den svenske predikanten og sangforfatteren Svening Johansson og vi finner den i Sangboken som nummer 899 med fem strofer. På svensk finner vi sangen med syv strofer. De fem første er skrevet av Svening Johnsson i 1880, mens strofe seks og syv er lagt til av C. A. Mellberg senere. Frikirkens salmebok, Ære være Gud (ÆvG), har sangen som nummer 718 med fem strofer. Sangen er ellers oversatt til norsk av Tønnes Dahle i 1885 og synges til en norsk folketone.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Å, hvor salig det skal blive
når Guds barn får komme hjem,
ingen kan den fryd beskrive
å få bo i himmelen,
skue Jesus, skue Jesus,
når han henter sine hjem!

Den svenske tittelen er O vad sällhet då skall bliva og Svenning Johansson er også kjent for å ha skrevet sangene Alltid salig, om ej alltid glad og Jesus, full av kärlek, ropar. Lova Herren (1988) har sangen som nummer 698 under "Det himmelska hemmet", mens vi i den læstadianske sangboken Sions Sånger (1981) finner sangen som nummer 238 under temaet "Längtan till hemlandet".

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Å, hvor salig, å, hvor salig
å få tro på Jesus her,
men dog enda mere salig
å få se ham som han er,
være hjemme, være hjemme,
fri fra sorger og besvær!

Svening Johansson ble født på Säldeberget i Stengårdshults sogn i Jönköping 1. desember 1827. Han var fra 1852 fripredikant i Rångedala sogn som ligger i Älvsborg og i 1853 virket han i traktene rundt Falköping og Skövde. Fra 1854 til 1884 arbeidet Johansson som omreisende bokselger for Jönköping traktatselskap og senere Jönköping missionsförening.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Gud skje lov, snart får jeg tage
avskjed fra min vandring her,
slippe fri fra sorg og plage,
komme hjem til himlen der,
og i evig, evig glede
være Herren Jesus nær!

Svening Johansson var forkynner og styremedlem i det Svenska Missionsförbundet fra 1879 til 1897. Han var pastor i Jönköpings stadsmissionsförening fra 1886-98 og var også forstander for det gamle misjonshuset i byen. Svening Johansson var fra 1855 gift med Maria Christina Boman fra Habo og etter hennes død med Anna Lisa Jansdotter fra Värsås fra 1877 og frem til sin død i Jönköping 2. april 1898. Han ble vel 70 år gammel.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Der vi slipper skilles mere,
ingen tåre felles der,
ingen sorger der skal være,
herligheten kommet er.
Å den dagen, å den dagen,
give Gud den snart var nær!

Origianlen har syv strofer. Den norske versjonen slutter med strofe fem. På svensk finner vi den siste strofen slik: "Där i himlen, där i himlen / får du vila ut en gång / Där i himlen, där i himlen / skall ej tiden bli för lång / Där vi sjunger, evigt sjunger / Guds och Lammets nya sång". Det er den nye sangen til Lammet som kjøpte oss til Gud med sitt blod. Da er kampen over og vi får gå inn til Guds evige hvile.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Vær frimodig, du skal vinne
veien frem til hvilens hjem!
Jesus alltid ha i sinne,
løft ditt blikk mot himmelen!
Jesus kommer, ja, han kommer
snart og henter sine hjem!

Leif Haugen. Bergen, 1 oktober 2011

Kilder:

Sangboken (1984)
Ære være Gud (1984)

Sangen sitert på blogspot.com
Svening Johansson på Wikisource
Svening Johansson på slektsiden Genvägar